Så ble det informasjon om nabolaget og opplegget de har der. For å unngå at ungene er på gata når de ikke har skole, har de ordnet med et slags SFO-ordning, at barna kan komme til et sted være der. Dessverre har eieren tatt tilbake huset de var i tidligere, men de har fått et nytt et. Dette er i ganske dårlig forfatning, maling faller av, veldig skittent og hull mellom etasjene. Forhåpentligvis kan vi kanskje arrangere noe frivillighetsarbeid sånn at vi kan hjelpe dem med å få fikset opp huset. For det er ikke bra for ungene å være der. Leker var det også dårlig med. De har en trehjulssykkel og en slags leke for to (men når vi så dem var det sikkert fem-seks unger på den). Etter litt snakking og en slags fruktpunsj-drikk ble det omvisning i nabolaget.

Først virket det greit nok, folk så ut som de hadde det bra nok. Men et eller annet sted på den smale stien ble det en god del verre. Mer skittent, hunder overalt, av det vi så inn i ”husene” var det bare en madrass på gulvet, ikke noe lys. Etter hvert kom vi oss på stranda under disse husene. Der var det en god del søppel som burde blitt ryddet opp, siden barna leker der. Nå så vi også at husene var bygd på nærmest pinner – på berget! At det er trygt, det skjønner jeg ikke. Så ble vi tatt med tilbake til huset, hvor vi lekte litt med ungene og tok bilder. Da vi tok farvel ble ungene helt ville, alle ville ha klemmer – og de kom fra alle kanter. Men plutselig kom noen og grep tak i meg og de andre, og fulgte oss til et annet sted hvor vi skulle være. Ungene babla jo i vei, og jeg forsto ikke et ord. En av gateway-folkene som var med hørte hva de sa og oversettet det til meg. Visstnok snakket de om at de skulle være med meg til Italia! Nå er jo ikke jeg blond, så jeg skjønner på en måte at de ikke så på meg som norsk, men Italia da? Hehe. Selvfølgelig måtte vi ta farvel enda en gang, og denne gangen ble det skikkelig trist. Fikk så lyst til å ta dem med meg.


Så ble det to timer med mer capoera og litt forskjellig dans. Var ganske sliten på bussen hjem, selv om vi bare hadde vært på tur i fire-fem timer. Men det tar jo på å se sånt, pluss at det var ganske varmt den dagen.
Har funnet ut at temperaturen ligger rundt 30 grader om dagen (mer når sola steiker og sånn selvfølgelig), og synker ned til i alle fall 20 om kvelden. Det blir jo varmere og varmere da, men foreløpig går det greit(unntatt de øyeblikkene det blir sinnsykt varmt!)
Må jo fortelle om lørdagen da vi var på Salvador Shopping, det største kjøpesenteret i Salvador. Natt til lørdag regnet det ganske kraftig, og lørdags morgen var kort sagt en grå morgen. Derfor fant vi ut at vi skulle ta turen til kjøpesenteret, siden det ikke var sol.
Tror vi var fremme i halv 1-tiden, og vandret så rundt omkring. Ble egentlig litt overraska over hvor lite det var. Eller, selvfølgelig var det større enn f.eks magneten eller trondheim torg, men trodde det skulle være større. Suste nå inn på butikker, var ingenting som falt i smak unntatt en søt, svart tupekjole som jeg måtte ha(er mønster på den og da,så den er ikke plain svart liksom). Også en bikini-overdel som kostet under 30 kr. Vi dro vel hjem i halv 8-tiden, og da var alle slitne. Men det var ikke å slappe av! Vi hev oss rundt, dusjet og stylet oss og dro så på kinaresturant. Var kjempegod mat, men ble litt skeptisk da jeg prøvde å spise noe som så ut som en kraftig løkring. Det viste seg at det var blekksprut, og da ble den fort kastet vekk fra asjetten min! Da vi var tilbake på hotellet var det en del folk fra pousadaen og oceanico her, men de dro ganske fort ut til et utested i Rio Verhmelo. Vi satte oss på et rom og tok det litt med ro før vi fulgte etter selv. Stedet viste seg å være dritkult. På dagtid er det et verksted, men på kveldtid er det et lite utested! Var stappfullt med brasilianere og oss da, og danset i flere timer. Var vel hjemme i 3-tiden, og jeg var da såpass sliten at jeg sovnet med en gang.
Søndagen ble derfor en typisk dagen-derpå som vi har i Norge. Var på film-shopping med Sverre og Stig, spiste chips fra McDonalds og så den siste mohanikaner(sovnet underveis da..) Så surret vi litt rundt, spiste mat og la meg tidlig. Var for så vidt ei stund på dagen at det var litt action her da. Kim og Mikael hadde vært på snorkletur like i nærheten her. Overalt hadde det visst vært noe kråkebolle-greier, og Kim ble selvfølgelig tatt av en bølge og slengt mot disse. Så da jeg så ham lå han på ei seng med jenter overalt som prøvde å ta ut piggene som satt godt fast i fingre, fot og lår. Ente med at han dro på sykehus, hvor de skjærte litt og ga han noe medisiner. Så nå er han i fin form igjen.
Fra onsdag til søndag skal jeg til Imbassai, en liten landsby to og en halv time fra Salvador. Onsdag til fredag er det skole, hvor vi skal besøke noen steder osv. Fredag til søndag skal vi bare slappe av og kose oss. Regner med at jeg blogger om det når jeg er tilbake. Så jeg gleder meg masse, blir litt godt å komme seg bort fra storbyen for et par dager. Begynner å bli litt lei av alle bilene som tuter og de som spiller valgmusikk(ordførervalg i oktober, så det er biler som kjører rundt med høytalere på taket), så det blir sinnsykt godt å komme seg bort! :)
1 kommentar:
Det er så rart. Stille, beskjedne, rolige Marianne ute i den store verden. Gammelonkel/tante synes det er morsomt å følge med på dine opplevelser. Fortsett å blogge slik at at vi som sitter i høstlige Norge kan få noe å varme oss på. I dag er det riktig ille med storm og regn. Håper oppholdet ditt fortsetter uten at du kommer ut for noe ille.
Legg inn en kommentar