Ja, da må jeg fortelle dere om høstferien min, som i teorien egentlig bare var undervisningsfri uke. Hvorfor gateway kalte det høstferie aner jeg ikke, men det var utrolig godt å komme unna storbylivet og bare slappe av.
Allerede torsdag 6 nov dro jeg, Christine og Ingeborg i klassen min av sted til busstasjonen. Vi kom oss på en buss og kjørte av sted til Cachoeira. To og en halv time senere var vi fremme. Litt forvirra ble vi, siden vi ikke ante hvor vi skulle gå av bussen, men vi hoppet nå av med en smule skeptisk mumling fra meg selv. Fant oss en pousada fort, med en standard mer på linje med hostell. Tre senger, dusj og do i samme rom som soverommet, bare med sånn ikke-gjennomsiktige vegger. Kakkerlakk var det også, så vi likte oss ikke så veldig mye. Kvelden brukte vi på å gå rundt å se oss omkring pluss lete etter mat.
Fredagen brukte vi også på å gå rundt å se. Det føltes ut som det var mye varmere enn i Salvador, så det virka som vi gikk litt rundt i søvne. I løpet av dagen byttet vi pousada til en med litt mer standard, tok båttaxi over til nabobyen Sao Felix hvor vi gikk på et marked og var innom en sigarfabrikk. Faktisk kostet det ingenting å være der, og vi fikk kaffe og vann. Egentlig var vi bare innom siden vi ikke hadde noe annet å gjøre, så jeg fant ut at jeg nesten måtte spørre litt om drifta osv. Fant ut at de som jobbet der har det greit hvis det jeg fikk høre er sant. Arbeidstid fra 7 – 17, betalt matpause, noen fikk engelskopplæring osv. På en dag kunne de lage flere hundre sigarer, kom ann på hvor store de var da. Fikk høre litt mer og da, men glemmer sånt så fort:p
Om kvelden gikk vi oss en tur for å se på et kloster der det også var resturant og hotell. Ramla over et tyvetalls norske sykkelturister, noe som var veldig overraskende. Snakka litt med dem, og fikk høre at de var på sykkeltur og hadde vært helt neddi ved Rio. Også var de bergensere, hehe. Dagen etter skulle vi dra videre med buss ti på 8, så vi hadde lagd en avtale om at vi skulle få frokost. Det ble det jo selvfølgelig ikke, fikk vel i oss litt vannmelon og kaffe før vi måtte springe. Rakk heldigvis bussen, og kjørte av sted til Santo Antonio de Jesus hvor vi måtte bytte buss. Den neste bussturen sovnet jeg på, og ble vekt av ”nå skal vi av”. Vi hoppa av, og bare what, hvor er vi hen?

Vi var i Barra Grande, et sted på halvøya Ihla de Itaparica, som vi trodde var der en del andre studenter hadde vært, men som jeg nå er ganske sikker på er et annet sted:p Varmt var det, det var midt på dagen og vi ble sendt litt hit og dit. Kom oss etter hvert til et hotell hvor vi bare sjekka inn, orka ikke noe annet. Det var jo et fint hotell og, men basseng og allting. På vei opp på rommet vårt la jeg merke til norsk flagg på nabotomta, men vi gjorde ikke noe mer med det. Om kvelden gikk vi ut for å spise, noe som ikke var så enkelt som en skulle trodd. Det var nemlig ikke noe resturanter, folk hang i gata og det ble mer tydelig for oss at vi var på et gudsforlatt sted. Fikk nå mat på et sted, men jeg var svært skeptisk til kjøttet,så jeg spiste lite og berget greit;)
Dagen etter sto vi opp tidlig. Jeg og Christine skulle på stranda, men så la vi merke til en mann på den norske tomta. Christine ropte ut ”er du norsk?” og fikk til svar at ”mer norsk går det ikke ann å bli”: Så vi ble invitert over, hvor det viste seg at det bodde en nordlending og ei fra oslo-omegn. Ganske trivelige folk, men de var visst litt redde. De hadde nesten ikke vært utenfor eiendommen sin siden de var redde for at folk skulle komme og rane de. Fikk høre litt historier som var ganske gøye, men etter hvert ble vi såpass leie av å høre at brasilianere er noen svin alle sammen at vi gikk på stranda. Der ble vi invitert på båttur av noen ”svin”, noe vi selvfølgelig takket ja til:p Viste seg å bli en bløt tur, men gøy var det. Dagen suste av sted, og planen var å komme oss nord på øya for å spise middag. Gikk uttpå hovedveien og sto der i mørket og venta på en såkalt taxi-van. Etter fem min ble Christine og Ingeborg skeptiske, men jeg mente at sånn gjorde jo alle, så det kom sikkert ikke til å skje noe. Det skjedde ikke noe heller da annet enn at vi gikk tilbake siden det ikke kom noen van. Så var det bare å gå og lete etter mat igjen. Fant tilslutt en hot dog-sjappe hvor vi fikk noe som lignet mer på toast med skinke enn pølse og brød. Spiste to, og var mett for 6 kr!

Mandagen tok vi buss til Valenca, hvor vi videre tok båt ut til Morro de Sao Paulo.
Båtturen tok litt over en time, og med en gang vi kom av sto det flere ”taxier” der, trillebårer. Vi heiv sekkene våre oppi og avtalte pris, og Ingeborg fikk til og med sitte på med en taxi et lite stykke. De kan faktisk kjøre folk også, men prisen er på 1 real for et kilo, så det ville blitt dyrt. Vi hadde på forhånd bestemte oss for å ligge på strand to (strendene er delt opp i 1 – 4, hvor noen er mer slapp av, andre er surfesteder osv.) som er feststranda. Vi så vel på tre hoteller/pousadaer før vi bestemte oss for et greit hotell. Vi måtte jo ha lunsj også, så vi kom oss ikke på stranda før i 4-tiden, og da begynte sola og gå ned bak fjellene. Vi dusja og gikk på nettkafe, jeg måtte jo gratulere pappa med bursdagen. Så gikk vi å spiste en ganske dyr middag med tanke på at man er i brasil. Men etter norsk standard var det jo selvfølgelig billig, bare litt over 150 kr for middag, drikke og dessert (på en fin resturant)
Litt senere på kvelden gikk vi på stranda, hvor det skulle være strandfest. Det var ikke så mye folk når vi kom, men de lokale hadde allerede satt opp boder hvor vi fikk kjøpt drinker, f.eks Capirinha, Brasil sin drink. Etter hvert kom det flere folk, og vi danset og hadde det gøy. Vi traff noen av jusstudentene som er på øya for 3 måneder, og ble også kjent med flere av de lokale folka. Vi var faktisk noen av de siste til å gå, når klokka var rundt 4 på morgenen.
Av en eller annen grunn hadde jeg det for meg at det hadde gått et mer døgn enn det var, så jeg trodde at tirsdag var onsdag! Så jeg bestemte meg når vi la oss om at jeg skulle opp til 8, for jeg ville ha mest mulig av dagen før vi reiste:p
Det var ikke før frokosten at Ingeborg klarte å få det inn i hodet mitt at vi faktisk ikke skulle dra før dagen etterpå. Men det var da greit å stå opp tidlig, og jeg tilbragte det meste av dagen på stranda. Vannet var helt herlig og varmt og stranda var kjemperen. Paradis rett og slett! Morro blir sammenlignet med ”The Beach”, altså den øya i Phuket Phuket i Thailand hvor filmen the Beach ble spilt inn. Kan godt skjønne det, for øya har mye å by på selv om vi ikke gjorde så mye da.
Under lunsjen vår kom plutselig de norske sykkelturistene fra Cachoeira og satt seg på nabobordet! Ble litt overraska over å treffe dem igjen, men vi så jo få nordmenn hvis man tenker over hvor mange som var der(tre fra hotellet mitt var der, pluss idrettslæreren osv..)
Om kvelden gikk vi ut og spiste på et mindre fint sted hvor jeg ble litt oppgitt.
Jeg bestilte en moijto som jeg ventet på i sikkert en halvtime. Tilslutt kom de og sa at bartenderen ikke kunne lage drinken! Da ville jeg heller ha fanta, men neida, det hadde de ikke. Spurte om flere brussorter, men det eneste de hadde var cola. Vi bestemte oss for og ikke betale tipsen pga av andre småting, men selvfølgelig hadde vi såpass store penger at vi måtte betale for tipsen også.

Christine gikk hjem å la seg, mens jeg og Ingeborg gikk for å sjekke ut kveldens fest litt oppi bakkene. Der skulle de ha 15 reals for inngang hvor vi fikk en capirinha med på kjøpet, men Ingeborg nektet å betale, så vi satte oss bare ned utenfor der litt. Vet ikke hvorfor, men vi kom oss nå inn til bare 10 reals med drinken da. Inne var det bare gamlinger, men vi fant ut at vi skulle sette oss ned og kose oss og se om det ble noe liv.
Folk kom jo etter hvert, blant annet noen av dem vi hadde blitt kjent med kvelden før. Så det ble en ny natt med dansing til sent på natt. Vi var vel ikke hjemme før i halv fem-tiden, og da var Christine oppe. Hun hadde drømt at vi var på vei, men når hun våknet hadde vi ikke kommet. Hun fikk ikke til å ringe med telefonen sin, så da ble hun bekymret for oss. Heldigvis kom vi når hun gikk for å ringe i resepsjonen.
Dagen etter var jeg igjen oppe i 8-tiden siden jeg denne dagen ville ha sol før vi dro hjem.
Lå et par timer før vi måtte gå og pakke, og kom av sted til båtturen hjem.
Den var jo selvfølgelig litt forsinka, så vi dro ikke fra øya før halv fem. Og en sånn båttur har jeg aldri opplevd! Tror første dama begynte å spy etter et par minutter. Bølgene var på et par meter og katamaranen for opp og ned, fra side til side. Jeg begynte og kaldsvette med en gang og flere kastet opp. Etter ei stund begynte jeg og, og flesteparten ble tatt med ut bak i båten for å få litt frisk luft. For en gjeng liksom, alle satt på poser. Heldigvis gjorde staben en kjempejobb, men en gang man spydde kom de med en ny pose sånn at man slapp å sitte med den. Etter ei stund ble jeg litt bedre, og klarte å sove litt. Båtturen skulle egentlig bare ta to timer, men drøyde ut til over 3 timer! På slutten, da vi var inne i fjorden til Salvador ble jeg og Ingeborg i storform. Vi fikk høre av noen at vi tidligere på turen hadd sett ut som søsken, fordi vi begge hadde sittet med spyposen, sett grønne ut og hatt akkurat samme ansiktsuttrykk:p
Må si det var godt å komme fram etter en sånn båttur, men trist å dra fra Morro, som vi trivdes så godt på.

Resten av ferien gikk på et blunk, fant noen småe julegaver på marked på lørdag og søndag var jeg, Charlotte og Sverre med noen brasilianere på Praia de Flamengo, ei veldig populær strand hvor der var smekkfullt.. Har prøv og jobbet litt med eksamensoppgaven, men det er svært vanskelig når alle andre her jeg bor ser film og koser seg.
Men nå er det skjerping, ikke mange ukene igjen før vi er ferdige! Var helt annerledes når det var over en måned igjen, men nå når det er 3 uker igjen er det utrolig skummelt! Blir nok ikke mye blogging fremover for å si det sånn..