Hovedsaklig om Botswana:)

Da er jeg hjemme i Livingstone igjen, etter å ha tilbringt helgen i Kasane, Botswana. Kan vel godt kalle turen en berg- og dalbane av opplevelser av alle slag, selv om det bare var fra fredag til i dag.

Hva som egentlig skjedde i forrige uke har jeg ikke peiling på, annet enn at det var ei uke hvor flere av oss fikk dårlige nyheter hjemmefra. Jeg fikk vite at min oldemor var svært syk på søndag, noe som gjorde meg svært bekymret. På tirsdag fikk jeg beskjeden om at hun hadde sovnet inn, noe som var godt siden hun var syk, men allikevel trist. Det er noe med det å være så langt unna, ikke kan jeg få klem av mamma eller være med i begravelsen. Men heldigvis er det flotte mennesker som jeg har rundt meg, så det går bra.

Jobben har jo vært litt mer innholdsrik også, vi har fått intervjuet de som søker om skolepenger, noe som jeg fant ut at jeg egentlig ikke kan gjøre siden jeg nesten ikke fikk med meg hva de sa. Men med litt smil og beklagelser så gikk det vel greit. Ble en del ”can you spell that?”.
Natt til mandagen var det forresten spøkelser på ferde på Wilma. Akkurat klokka 3 hadde døren til Renate, Juliane og Stine blitt smelt opp, samt døren ved siden av. De hadde jo blitt livredde siden de ikke så noe, og de hadde hørt tasselyder omkring. Det merkelige er at Anne Grethe, Carina(som sover med meg), Maren og Cathrine samt Robert hadde våknet klokka 3! At alle jentene kan ha hørt smellet er jo sannsynlig, men Robert har rom på utsiden av Wilma, og det virker ganske unaturlig at han skulle ha hørt det. Jeg hørte jo selvfølgelig ingenting, for når jeg sover så sover jeg. Det eneste er at jeg drømte at Cathrine satt foran vifta, mens Cathrine drømte at det satt noen fremmed foran hennes vifte:p

Vi skulle egentlig dra til Botswana torsdag etter jobb, men på grunn av at Cathrine ble dårlig og innlagt på sykehus, valgte vi å utsette det til fredag. Vi fant ut etter hvert på torsdagskvelden at Cathrine uansett ikke kom til å være i form til å dra, så vi bestemte at Maren og Renate skulle være igjen med henne mens vi andre skulle dra. Litt over 8 fredags morgen dro vi av gårde i leid minibuss, og ankom vel grensen en time etterpå. Der var det ganske mye folk som sto i kø, men av en eller annen grunn fikk vi gå foran. Fylte ut et ark med info om oss, før vi kom oss på ”ferja”. Ferja var egentlig bare en flåte hvor det var plass til en stor lastebil, og noen folk. Lastebilene som skal fra zambia til botswana og omvendt kan risikere å stå i flere uker før de får komme over, noe jeg er ganske sikker på at europeiske lastebilsjåfører ikke hadde tolerert!
Det er visst snakk om ei bru imellom landene da, siden elva ikke er så bred, men hvem vet hvor lenge det er til det blir noe av. Vi kom oss i alle fall trygt over!
Så var det å fikse noe skyss, og det fikk vi hjelp av av Mr. Blessing, som virkelig var en velsignelse. Han kjørte oss bort til den botswanske visum-stasjonen, hjalp oss med å fylle ut et ark og kjørte oss så til Chobe Safari Lodge. Vi hadde jo booket telt på Chobe Safari Camp, noe han ikke visste hvor var. Så han styrte på, ringte rundt til forskjellige steder og hørte om de hadde en bestilling for 11 pers,

noe ingen hadde. Tilslutt måtte han bare dra for å hente noen andre. Siden alle var sultne (og noen litt gretne) bestemte vi oss for å kjøpe oss lunsj på hotellet. Stedet var jo kjempefint, var firestjerners med beliggenhet rett ved elven. Jeg bestilte meg chicken nuggets, og fikk faktisk nuggets! Var en smule skeptisk siden tidligere erfaring har innebært bein, men dette var faktisk som vanlig nuggets, bare enda bedre:)
En fornøyd Marianne altså.

Noen av oss dro på internettkafe, og når Anne Grethe sjekket mailen lå det en beskjed fra plassen vi hadde bestilt. De hadde nemlig ikke startet opp campen ennå, og hadde prøvd å ringt oss. Det ble vel sendt en sint mail til HostelBookers om dette, og vi håper vi får igjen booking-pengene vi måtte betale. Vi ringte så litt rundt på forskjellige lodger og camp-steder, man fant tilslutt ut at vi kunne bo på Chobe Safari Lodge, siden de også hadde telt der. Så vi ordnet oss med tre telt og et rom(Stine med sin slange-fobi ville absolutt ikke ligge i telt). Siden jeg allerede var blitt offer for Botswana-myggen, fikk jeg lov til å bo med henne (hadde ikke lyst til å utsette meg for enda mer mygg:p)
Så bestilte vi 6-timers safari og en 3-timers båt-tur for omkring 600 kr, noe vi syns var en fin pris.

Kan egentlig ikke si helt hva vi gjorde fredagen, siden det føles ut som den dagen forsvant med en gang. I alle fall gikk hele gjengen minus Robert til sentrum for å spise. Og en ting har vi lært om Botswana, de er ikke så interessert i hvite mennesker som Zambia. Det var nesten ingen taxier, så vi endte opp med å stoppe en minibuss(som virket som en offentlig buss) og fikk han til å kjøre oss. Sentrum kan vel knapt kalles sentrum egentlig. Det var noen butikker her og der, men syns ikke det var noe bra i forhold til hvor mye turisme de har. De hadde spar da, men restauranter var det dårlig med. Selvfølgelig begynte det å regne, og innen vi kom bort til det stedet en fyr sa vi kunne gå til var jeg i elendig humør og bløt.
Men når vi fikk maten ble alt bra igjen, og vi kom oss trygt hjem. Alle takket vel for seg i 9-tiden, og jeg og Stine gikk på rommet vårt. Her hadde vi den luksusen at vi kunne dusje i varmt vann! Det var noe av det herligste jeg har gjort på lenge, spesielt siden jeg var litt kald etter regnværet. Kunne vel egentlig stått der en evighet, men etter hvert måtte jeg skru igjen. Etter å ha lest litt la vi oss til å sove.

Kl 5 dagen etterpå var det opp igjen, nå skulle vi på safari! Var en spent gjeng som møttes i resepsjonen, og vi fikk vår egen bil med Lucky(guiden) som sjåfør. Kjørte så i ti min eller noe før vi kom til selve parken. Rakk vel ikke å kjøre så langt inn før vi møtte de første dyrene. Så en bavian-gjeng som lekte og slåss før Lucky satte opp farten, og vi kjørte for å se etter løver. Ifølge Lucky var det størst sjanse til å se løvene tidlig på morgenen når det ikke er så varmt. Plutselig fikk han inn en beskjed på walkie talkie`en sin(guidene kommuniserer imellom seg slik at de vet hvor dyrene er til hvilken tid.) og vi snudde å kjørte en annen vei. Det var noen som hadde funnet noen løver, og alle satt å knipset som noen gale japanere. Vi fikk streng beskjed om å ikke gjøre noen brå bevegelser, siden løvene ser på bilen som et objekt. Så skjedde det noe bak meg. Veronica hadde visst reist seg for å ta et bilde, noe som gjorde de andre svært nervøse. Etter dette stirret løven bort på oss, og etter et par minutter reiste han seg og kom gående mot oss. Han kom skikkelig nærme bilen også, noe som var litt i drøyeste laget for de bakerst i bilen; Anne Grethe satt og lo av skrekk mens Robert satt helt stille. Løven vandret rett bak bilen og over på den andre siden til ”kjærringa”. Vi kikket litt mer, tok litt mer bilder før vi kjørte videre. Vi så en haug med impala at det sluttet å være spennende ganske fort, men så så vi en del fugler (Zazu fra Løvenes Konge, men kalt Flying Chilli her), buffalo, giraffer og elefanter(disse kom helt nærme bilen, men de har visst veldig dårlig syn så det var visst ikke så farlig). Jeg hadde jo et stort ønske om å se en sebra, men de fantes visst bare et annet sted i parken. Men ikke dårlig å ha sett så mange dyr!

De første tre timene var det for så vidt kaldt. Jeg har vel aldri vært så kald i mitt liv når jeg egentlig skulle vært varm! Det var ganske overskyet, så selv om jeg satt med tights helt ned til anklene og vanlig college-genser var det sinnsykt kaldt! Men det ble bedre etter vi hadde frokosten vår i 9-tiden. Fikk varm te og litt mat. Da vi skulle til å dra ble Veronica dårlig, og kastet opp. Så hun var dårlig resten av tiden, satt egentlig og så svært sløv ut. Heldigvis var det ikke så varmt, for det kan jeg tenke meg ville vært mye verre for henne.
Halvveis på turen ble Veronica dårlig, og hang vel nesten så å si ut av bilen og kastet opp.

Vi var tilbake på lodgen i 12-tiden, og da gikk Veronica å la seg mens vi andre gikk for å spise lunsj. Da vi var ferdig kom hun og sa hun hadde kastet opp igjen, og før jeg egentlig visste hva som skjedde hadde hun og Juliane reist til privatsykehus. Veronica hadde plutselig blitt enda dårligere, og det gikk ikke ann å få kontakt med henne engang! Siden vi regnet med at hun kom til å bli innlagt valgte vi andre å reise på båt-turen. Hadde vel så vidt rukket å komme oss utpå elven før vi fikk melding av Juliane om at de var sendt tilbake på lodgen. Så vi satt å bekymra oss en god del på den båt-turen, men vi fikk også sett krokodille(den lå helt stille på bakken ved elva, og akkurat mens guiden holdt på å snakke om at de kunne ligge slik i mange timer, gled den ned i vannet) og flodhest samt elefanter og en svømmende slange.
Vi var vel tilbake i halv 7-tiden, og da lå Veronica og sov. Hun hadde kastet opp litt mer, men legen hadde ment at det var helt normalt. Vi bestilte to telt og ba om en ekstra madrass på rommet, og etter mye styr bestemte vi at jeg, Juliane og Stine skulle sove på rommet med Veronica mens Anne Grethe, Carina, Benjamin og Robert sov i telt. Guttene gikk å skaffet take away-pizza som ble fortært i teltet til AG og Carina. Så satt vi å daffet litt før vi alle gikk til sengs i 10-tiden. Jeg var heldig å fikk sove i senga mens Juliane og Stine lå på en madrass. De koste seg imidlertid godt med sin egen A1-konsert(A1 var nemlig i Sogndal denne kvelden) før de sovnet.

Halv 9 dagen etter banket det på døra, og da var det ”frokost på senga” servert av Carina, Anne Grethe og Robert. Fikk i oss frokost, pakket og prøvde å få tak i sjåføren som skulle møte oss ved grensa. Alt gikk greit på grensa, og etter å ha ventet i to timer kom minibussen vår som kjørte oss hjem etter en ti-minutters punkteringsstopp.
Pakket egentlig bare ut litt ting før jeg, Carina, Anne Grethe og Cathrine(som følte seg mye bedre enn da vi dro, men som fremdeles ikke har fått i seg så my mat) til Zig Zag hvor jeg sitter i skrivende stund. Dette ble i alle fall en lang blogg, men det kan nå bli ei stund før det skrives noe igjen.
Håper alt står bra til i Norge, og at dere koser dere med snøen og kulden;) Her er det temperaturer på alt fra 20 til 30 grader, så det er litt sært å tenke seg til hvordan det er hjemme.)

Noen bilder fra Botswana:)

Chobe Safari Lodge