Jambo!(hallo) Hakuna Matata(ingen bekymringer), Simba(løve), kilevi(alkohol)! Litt swahili gikk inn etter 10 dager;)

O hoi så lenge det er siden jeg har blogget nå!
*legger meg ned på kne og klapper mens jeg sier sorry sorry*.
Dette var hverdagen vår før vi dro på ferie, mens nå er det bare Wilma.(for dere som ikke har fått det med dere, det er der vi bor). Vi har nå vært hjemme siden mandagsnatta, og siden da til i dag fredag har jeg vært utenfor døren i sånn ca. 4/5 timer. Hvorfor? Vel, så å si hele tirsdagen lå jeg i senga, svetta og frøs om hverandre og kokte rett og slett. Som Cathrine sa da hun tok på meg; ”FY!”. Hadde det ikke så bra med meg selv den dagen, og må vel innrømme at jeg syntes veldig synd på meg selv også. Men onsdagen var jeg bedre, feberen hadde sluppet taket og det var bare den ekle nesen og forferdelige hosten igjen. Og siden jeg faktisk greide å stå oppreist i et par timer, benyttet jeg likeså anledningen til å rydde på det bomba soverommet til meg, Carina og Anne Grethe. Altså, jeg vet at f.eks min kjære søster ikke tror på at jeg er en ryddig person, men jeg prøver i alle fall! Greit at det er litt rotete, men når man nesten ikke kommer fram på gulvet – da er det nok! Så jeg svinset rundt og holdt vel på i sikkert 4 timer. Fikk nå ryddet i kofferten, fant en pose med kjolen jeg badet i havet med som absolutt skulle vært levert inn til vaskeriet, men som jeg da selvfølgelig glemte når jeg leverte inn alle klærne til vask på tirsdagen. En smule sinna Marianne altså.
På kvelden prøvde jeg å se så bra ut som jeg kunne(til tross for at jeg følte meg en smule oppblåst i ansiktet) og vi alle(foruten Cathrine,Veronica og Maren) dro på Rapsodys` for å spise med Anne Grethe sine foreldre. Var veldig gøy å møte de, spesielt moren som da kommer fra Levanger. Herlig å høre en med-trønder;) Det kjedelige var jo at i løpet av middagen ble jeg kjempekaldt (feber?!?), potte tett og generelt veldig slapp. Yeye. Ble tidlig senga denne dagen for å si det sånn.

Torsdagen tilbringte jeg store deler i senga, hvor jeg så Dirty Sexy Money. Aldri sett det før, men å hoppe rett inn i andre sesongen var faktisk ikke så ille. Greit for å få tiden til å gå i alle fall. I 5-tiden dukket Ane opp, som er i Zambia igjen for å fikse litt saker og ting. Litt gøy at både jeg og Cathrine er skikkelige forkjøla, Maren har infeksjon i kroppen og har derfor vært en tur på sykehuset og andre begynner å ha litt vondt i halsen. Sist gang Ane var her var nemlig Cathrine, Veronica, Renate og Maren syk, så nå tuller vi med at det er Ane som forårsaker at vi er syke:p Men neida, jeg og Cathrine er vel selvforskyldt. Jeg var syk før vi dro på ferie også, men begynte å bli bra. Så var det vel ei vifte som ødela alt på Zanzibar. Men forhåpentligvis blir jeg fort bra, for å gå og hoste sånn som jeg gjør nå er ikke aktuelt i lengden.

Og en ting må nevnes; altså jeg gruer meg til å reise ifra dette stedet og menneskene her, men fly flate som jeg gleder meg til å komme hjem! Jeg har nemlig så utrolig lyst på melk! Natt til tirsdag drømte jeg at jeg og mamma dro på butikken og handlet 6 liter lettmelk og en liter skummet melk. Hvorfor akkurat det antallet aner jeg ikke, men lyst på melk har jeg i alle fall. Så mamma får hver så god å fylle opp kjøleskapet med melk;)(og for så vidt hvitost! Som jeg gleder meg til å gå og snavle!!) Gleder meg også til å ta et varmt bad, blir bare kaldere og kaldere å dusje her nå når temperaturen går nedover. Tipper jeg også snart får spørsmål om hva jeg ønsker meg av mat, og øverst på den listen tror jeg hjemmelagd pizza, fårikål og taco topper det meste. Så får se hva mine kjære foreldre og farmor kan fikse til meg da;)

Vel, da er det sikkert på tide å fortelle om resten av påskeferien min? Jeg tipper jeg uansett hadde det varmere enn dere:p
Mandag den 29 var jo bursdagen min, og den ble egentlig for det meste tilbragt ved bassenget pga av heftig fjære. Men det gjorde ikke så mye det, er ikke så ofte jeg gjør det på bursdagen min;) På kvelden gikk vi på leting etter et nytt spisested siden jeg var en smule lei av maten på Paje By Night, og ble da fulgt av våre kjære masaier. Disse guttene er liksom vakter på hotellene omkring, men våre masaier kunne absolutt ikke stoppet noen fra å gjøre noe galt, så tynne som de var. Ikke mye engelskprat heller, så de fulgte egentlig etter oss, bablet ivei på swahili og trodde vi forsto. Jadda. Endte nå opp på Paje By Night siden vi ikke fant noe annet sted med mat vi ville ha, og hadde for så vidt en fin middag:) resten av kvelden tok jeg en ringerunde og fikk snakket med mamma og pappa, farmor, mormor, ringte Daniela(og spurt henne om hun visste hvilken dag det var:p) og snakket vel sikkert en time med søsteren min. Veldig koselig altså:D

Tirsdag 30 våknet vi halv 6, klare for å svømme med delfiner! Uten noe mat i magen satte vi kursen sørover, og kjørte vel i en halvtime. Ut i en båt, på med svømmeføtter og dykkemaske og klare til å svømme! Jadda, jeg har vel kanskje en gang tidligere i mitt liv svømt med svømmeføtter, og det var så vidt jeg kan huske i 2005, så jeg grudde litt. Men greit, jeg satt der klar og speidet etter delfinene. Plutselig var de der, folkene vi var med ropte hopp og alle hoppet utti. Jeg satt igjen og bare ”what” før jeg fikk plumpet meg utti. Mitt kjære undervannskamera var med, med fant fort ut at det bare var tull, hvordan skulle jeg fokusere på å ta bilde når jeg surret rundt og prøvde å se delfinene? Etter den andre gangen ut i vannet ga jeg fra meg kameraet til Cathrine, som så på det hele på trygg avstand i båten. Uten kameraet fikk jeg mer fokus på å se også, og fikk sett en hel skokk av delfiner(eller de samme om og om igjen, det er jo uvisst). Gøy var det i alle fall! Hele turen varte vel 2 timer med båtturen fram og tilbake, og på slutten kjente vel nesten alle at det var nok saltvann og kaving:p Det verste var at en av de nest siste gangene vi skulle hoppe utti satt jeg helt klar; svømmeføttene var på, dykkemasken med den pustegreia var godt plassert i munnen min og jeg var KLAR!
Men så forsvant da selvfølgelig delfinene:S Syns det er ganske kult å ha svømt med ville delfiner, selv om jeg ikke var borti dem, og det var absolutt verdt pengene:D
Resten av dagen slappet vi av før vi gikk opp til hovedveien og ventet på skyss til en quiz et sted:p Vi gikk litt tidligere for å dra innom ”butikken”, men den var selvfølgelig stengt. Skulle tro vi tiltrakk oss unger, for plutselig sto det en skokk og bablet i vei på swahili(of course).
Ble vel kvitt de etter en halvtime, og ble så plukket opp av taxien. Kom oss på quizen, deltok siden det er det viktigste og lot de andre vinne;) Jeg imponerte med kunnskap som hvor Napoleon ble beseiret(Waterloo) og hva svømmeren som fikk 7 gull het(Michael Phelps).
Onsdag til fredag ble tilbragt ved sjøen hvis de var ”nålles” flo, ellers ved bassenget og rett og slett lade batteriene.
Fredag 2 april var vi klar for vår siste kveld på Paje, som ble avsluttet med en fest på vårt hotell. Folk kom fra her og der, og plutselig var vi omringet av hvite! En smule skummelt:p
Vi fikk i alle fall danset, ledd og hatt det utrolig morsomt. Nattbading ble det også tid til, godt bevoktet av våre kjære masaier. Siden vi likeså var våte, hoppet vi i bassenget for å få ut saltvannet av klærne. Bedre med klor? Vel vel.. Hele kvelden ble rundet av i ekte paradise hotell-stil – noe mer trengs vel ikke å si? Noen våknet i alle fall opp en smule forslått neste dag og ganske så fyllesyk(og nei, det var ikke meg, jeg måtte kjøre edru-kveld pga av mangel av lime og sprite i baren).

Lørdagen var vi klare til å forflytte oss, og etter en times kjøring var vi framme i Stone Town, hovedstaden på Zanzibar. Hadde en stopp innom Jambo Hotel hvor vi hadde prøvd å bestilt overnatting men altså ikke fått det til og endte derfor opp på Abdullah Guest House. Rom for 10 dollar var greit, og vi flyttet inn. Oppdaget fort at vår nærmeste nabo var en moské under formiddagshvilen, men jeg klarte faktisk å stenge det litt ute,hehe.
Vi gikk nå litt rundt i Stone Town, fikk kjøpt litt småting før vi møtte på en fyr som kunne litt norsk. Han viste oss Livingstone Bar, hvor vi fant fem kjente fjes sittende. Nord møtte sør, og det gikk faktisk bra! Siden vi var gjenforent tok vi oss likeså en middag sammen, før lag sør(oss) takket for oss og gikk hjem. På veien gikk vi forbi et par lukushoteller som vi fant ut at vi ville ta inn på dagen etter, og fem glade jenter tok derfor turen bort til African House, et gammelt hotell med restaurant og bar på toppen. Inntok en moijto før vi vandret fornøyd hjem til vårt lille ”fengsel”;)

Søndagen sto vi opp i rett tid, pakket sammen og dro for å sjekke om luksushotellet hadde noen ledige rom. Det hadde de selvfølgelig ikke, så vi endte opp med en liten kjøretur. Fant tilslutt et fint hotell, Zenji Hotell hvor vi fikk et rom der vi alle kunne sove, med det passende navnet 1001 natt;) Det beste med hotellet var vel at det var varmt vann! Herlighet for en luksus det skal bli å komme hjem å kan dusje i varmt vann!
Siden dette var vår siste dag på Zanzibar, bestemte vi oss for å ta turen til Prison Island og dro ut på en tretimers tur. Først var det snorkling ved et korallrev, noe som var første gangen jeg så. Utrolig mye fint lagd av naturen, og gøyale fisker;) Jeg storkoste meg, og kunne sikkert ligget der enda:p Men vi ville også se skilpaddene som fins på øya. Det er nemlig helt spesielle skilpadder der; gigantiske landskilpadder! De kan bli opptil 300 år, og den eldste de hadde der var 182 år. Utrolig gøy å oppleve de også, begynner virkelig å ha sett mange dyr!( Jeg og Carina så to kameler når vi gikk fra ”butikken” til hotellet vårt i Paje en dag, begge to sperret øynene opp og trodde ikke helt det vi så. Var ikke akkurat forberedt på å se de, hehe) På kvelden var det middag på en restaurant med en haug av hvite; det skal virkelig bli rart å komme tilbake til Zambia hvor det nesten ikke er hvite i forhold!

Mandagen startet vi hjemturen (kanskje takket meg siden ingen hadde på vekkerklokke, og jeg tilfeldigvis våknet) med ferja fra Stone Town til Dar Es Salam halv 10, kanskje bare så vidt med bagasjen. En fjott som arbeidet der tilbydde seg å ta koffertene våre, og siden vi nesten var ved båten trodde vi at det ikke kostet noe. Men idioten skulle ha penger, noe jeg absolutt nektet å gi ham. Er så dritt lei av folk som skal tjene på alt og ingenting, spesielt når det er ting jeg fikser selv. Cathrine måtte gi han pengene siden jeg absolutt ikke ville at han skulle tro jeg hadde gitt meg. Okey, jeg ble kanskje i overkant sint, men dere kjenner jo meg, skal ikke all verden til å tenne lunta innimellom. Vi og bagasjen kom seg nå på båten, og jeg sov så å si hele den 2 timer lange båtturen.
Fremme i Dar var det bare å ta taxi til flyplassen og begynne innsjekkingen. I både Zambia og Tanzania er det visst vanlig å ha sikkerhetskontroll før alt annet, så du må igjennom med koffert og alt. Her ville de jo da selvfølgelig se igjennom kofferten til meg og Carina(vi delte). De lette igjennom overalt, men ville ikke si hva de lette etter. Jeg begynte å lure på om de kanskje ville ha spritflaska som jeg hadde lagt nedi der, men de tok den nå i alle fall ikke ut. Ikke ville de ha skjellene til Carina heller, noe de andre prøvde å overbevise oss om var ulovlig å ta med ut av Tanzania. Well well, de lot nå oss gå med kofferten og vi kom oss på flyet. Vel framme i Zambia var det å fikse buss til lag nord som ikke hadde bestilt buss. Men det ordnet seg det også, og kl 20 rullet vi ut av Lusaka og kjørte mot Livingstone. Jeg – en smule forkjølet ble egentlig bare verre og verre, og må vel ha hørtes ut som jeg var dødssyk der jeg hostet, kaldsvettet og plutselig frøs. Kl. 2 på natten så jeg plutselig noe kjent omkring meg, og oppdaget at vi var hjemme! Og der sto også vår kjære Mr. Mupoti(taxi-sjåføren vår)
klar for å kjøre oss hjem. Hjemme var også lag nord og alle kunne gå til sengs.

Og da har jeg vel faktisk fortalt alt som har skjedd! Påska ble i alle fall offisielt avsluttet med påskequiz hvor jeg var quizmasteren og guttene prøvde å resonnere seg frem til svarene;) Litt imponerende kunnskaper de sitter inne med, hehe.
Og om dere syns dette blogginnlegget var noe drygent langt, så kan dere tenke på at det faktisk er tre uker til jeg er hjemme! På denne tiden om tre uker sitter jeg i sofaen hjemme på Skogn og sikkert fryser:p Men gleder meg masse til å se familien igjen:D