Rio Dulce og Livingstone + min første uke på prosjektet!

Forrige helg ble det tur til Livingston og Rio Dulce ute ved det karibiske hav! Det tok oss omkring 7 timer å kjøre dit i en småtrang minibuss. Bussene her er virkelig lagd for småe folk, hvis jeg sitter rett opp og ned får jeg vel akkurat plass til knærne mine. Seteryggen er dessverre altfor kort på de minibussene jeg har kjørt med, noe som medfører at det egentlig er veldig vanskelig å sove! Utallige stillinger ble vel utprøvd på disse 7 timene, jeg fikk vel sovet en time eller noe sånt.

Men egentlig syns jeg det går greit å være våken når man kjører igjennom landet slik. Man får sett hvordan folk bor utenfor byene, hvordan det ser ut andre steder. Og det er slike ting som er med på å understreke at Norge virkelig er et bra land å bo i. I Norge har vi som regel gode hus og relativt godt hele tiden. Jeg vil likevel legge til at det fins fattige mennesker i Norge, noen har ikke noe hjem mens andre er relativt fattige som innebærer at de kanskje ikke har noe fancy tv, bil og ting vi ser på som en nødvendighet i vårt rike liv.
Men nå datt jeg egentlig bort fra hva jeg holdt på å snakke om, Rio Dulce.
Kom fram til dette hotellet – hostellet er vel mer korrekt navn. Vi hadde trodd vi skulle få et rom for oss alle(vi var 8stk som dro), men det viste seg at vi fikk et veldig stort rom for i alle fall 20 stykker. Køyesenger uten pute og “dyne”, dusjer og do inntil veggen. Ikke helt det vi hadde forventet oss. Men vi skulle bare ha en natt her, også dra videre til Livingston. Megan, en av jentene jeg reiste med syns jeg var fryktelig glad på morgenkvisten her – dere som kjenner meg hjemme vil vel si at dette er en sjeldenhet?:p


Båtturen til Livingston gikk greit, sov faktisk litt og:p Hadde noen stopper på veien, her trodde vi skulle spise frokost, men plutselig sto vi der med lommelykter og fikk beskjed om å gå oppover en sti.



Denne stien gikk inn i en hule – så der gikk vi innover og nedover – du tenker ditt når du går der ja.. Flere av oss har sett filmer som Hostel og Turistas, hehe. Men vi kom oss trygt ut igjen,hehe.

Hotellet vårt i Livingston! Ser litt shabby ut utenfor, men jeg syns ikke det var såå ille inne,hehe;)
Livingston er er spesiell liten plass med sine Garifuna-folk, som rett og slett er svarte karibiske folk. Landsbyen er helt ulik noe annet sted i Guatemala, med disse folkene. Det er ikke så mye å gjøre her, annet enn å slappe av og nyte varmen, men det var altså det vi kom for å gjøre;) Problemet i Livingston er at de strendene omkring egentlig ikke er så mye sand – og ganske mye søppel. Men i guidebøkene våre sto det nevnt et flott fossefall-greier hvor det gikk an å bade! Vi stoppet politiet og spurte om det var trygt å gå dit – noe det var. Men de kunne jo bare kjøre oss ut der og da! Hehe, to stykk i baksetet inni politibilen mens vi resterende satt bak på lasteplanet! Utrolig gøy, men også vondt pga av dårlig vei:p
Politiet fulgte oss til ei strand hvor vi ble værende noen timer (politiet også en time eller noe sånt, de måtte jo bruke opp pengene de hadde fått av oss:p) Gikk så til dette fossefall-greiene. Politiet hadde sagt at det ville ta rundt 20 min å gå, men det tok i alle fall en halvtime – kanskje mer og. Fulgte ikke med klokka, men det føltes ut som vi gikk en evighet før vi endelig fant det. Sier ikke så mye om hvordan det var – dere får heller se på bildene!






Søndagen hadde vi avtalt at noen skulle kjøre oss til Playa Blanca – ei hvit privat strand rundt en halvtime å kjøre med båt. Her og føler jeg bildene sier alt selv.



Det eneste som var litt dumt var at vi hadde fått hørt at vi kunne spise der – men da vi kom dit sa de at de ikke hadde noe mat:/



Men når det er varmt og deilig trenger man heldigvis ikke så mye mat. Ei avslappende helg med flotte folk!


Jeg har også hatt min første uke på prosjektet. I forrige uke fikk jeg høre at det prosjektet jeg hadde meldt meg på ikke lenger ville ha frivillige. Jaja, skolen sa de hadde et annet prosjekt til meg. På mandag denne uken besøkte jeg dette prosjektet. Ble veldig glad da jeg så to stk jeg kjenner jobbe der. Satt der i omkring 50 min, før vi fikk høre at nei – de hadde ikke bruk for meg der + at de skulle stenge om to uker uansett. Jaja, da var det å få skolen til å finne et annet prosjekt igjen da!
Tirsdag gikk jeg og Mirian til dette tredje prosjektet. Jeg kan med hånden på hjertet si at personer som min kjære søster ikke hadde overlevd i dette trege landet. Folk går helt sinnsykt tregt! Altså, jeg er en vanlig tralter hjemme – går normalt, noen ganger sent. Men her har de visst all verdens tid! (Unntatt de få gangene jeg ser noen løpe til bussen – nesten som rask gange for oss over 1.60:p)
Etter å ha gått noe som føltes ut som en time(jeg går samme strekning på 20 min alene) kom vi endelig fram til prosjektet – Centro de Atención Integral. Standarden her var i alle fall sånn som jeg forventet den til å være – lite hus, lite område å leke og masse barn. Allerede den dagen hadde jeg min første arbeidsdag, som gikk relativt greit. Det er vanskelig å forstå ungene, spesielt når de gråter fordi noen har slått dem. Men forhåpentligvis kommer jeg til å lære mye av å jobbe der. Jeg skal bare jobbe 3 uker til – og jeg er ganske sikker på at de kommer til å gå like raskt som denne uka! Skal spørre om jeg får lov til å ta noen bilder en annen gang, i alle fall av omgivelsene:)

Denne helgen har jeg vært i Antigua og bare slappet av. I går gikk jeg til en skjønnhetssalong og fikk manikyr, pedikyr og massage til 180 kr! Manikyren ble ikke så bra, men det var uansett godt å bli dullet litt med og prøve det ut. Tror massagen varte i rundt 50 min også! På kvelden gikk jeg og to jenter ut for å se en film, og endte opp mitt i en slags parade-greie hvor det var en haug med menn som bar på en diger flåte . På denne flåten var det en kiste med en “død” person inni, det var også små fontener som det kom vann fra! Var også et slags korps som gikk bak dette, og foran gikk det en haug med munker. Etter å ha spekulert lenge på hva dette kunne være, fant vi endelig ei venninne som kunne forklare oss at de feiret 1 nov. på forhånd (1 november er de dødes dag) siden datoen faller på en arbeidsdag. Vi følte vi var altfor useriøse til å stå å se på noe mer, så vi stakk til Dona Lousia hvor jeg spiste en diger banansplit til 17 kr. Greide ikke å spise opp den, til glede for de andre jentene,hehe;)

Gammel skolebuss fra USA som blir gjenbrukt her i Guatemala!

Noen av jentene jeg henger/hang med:)

Litt av skolelokalet:)

Siste dag på skolen,meg og læreren min:)

Ja, dette ble atter et langt innlegg. Håper allikevel det ikke er så ille med bilder og slikt. Selv om jeg skriver dagbok blir dette også litt som en dagbok som kommer til å bli gøy å ha senere. Jeg vil tilslutt si at jeg savner dere alle, men at jeg virkelig er glad for at jeg reiste på dette eventyret. Å få oppleve så mange ulike plasser betyr så mye for meg – og jeg tror virkelig jeg vokser på det! Så da er det bare å vente å se om jeg har blitt voksen nok til å få meg en jobb og leilighet når jeg kommer hjem!