Dagen før dagen!!

Akkurat nå er jeg ikke så nervøs. Tanken på at jeg sitter på flyet til Nairobi på denne tiden i morgen er uvirkelig og laaangt unna. Men regner med at i morgen tidlig, da er jeg dårlig! Ofte blir jeg utrolig kvalm og dårlig før jeg skal ut og fly, så derfor hater jeg tiden før. Og det merkelige er at jeg kan være sånn uansett hvor jeg skal, om det er Sogndal eller det store utland.

Dagene hjemme har gått så utrolig fort, og jeg kunne på en måte tenkt meg å vært enda lengre. Men jeg har heldigvis fått slappet av og møtt familie og venner.
Ikveld har jeg faktisk vært på min gamle barne- og ungdomsskole for å se hvordan den har blitt etter ett år med bygging. Var virkelig merkelig å se hvordan det var blitt, for eksempel i kjelleren på ung.skolen der vi hadde naturfag (hater det rommet, siden jeg husker en episode så utrolig godt da vi skulle dissikere et kuøye. jeg nektet å røre den, så Ida Frøya tok seg vel av det meste til læreren kom bort og smelte øyet i handa mi!!Du kan tro jeg ble sjokkert!) skal de nå ha teknologi og fancy naturfag. Hvert trinn har sin egen inngang med skap hvor de kan kle av seg og det var knall rosa og lyseblå toaletter:p
Og den gamle gymsalen hvor vi hadde kantaten(og hvor jeg så og si besvimte to av tre år) har de gjort om til et auditorium og et musikkrom. Merkelig:p

Nå er det vel på tide å gå å se om det er noe jeg skulle hatt med meg. Etter litt diskusjon med pappa bestemte jeg meg for å pakke i kofferten og baggen, siden sas flyr etter vekt og ikke etter kolli. Men overvekt blir det nok, siden dumme sas bare lar meg få med meg max 20 kilo (og jeg har iallefall 25:P). Men fra Oslo til Lusaka kan jeg ha 2 x 23, så da blir det greit.

Neste gang jeg skriver er jeg i Zambia!!:D

Svineinfluensavaksinen

Ida har jeg tatt svineinfluensavaksinen. De som har snakket med meg om dette vet jo at jeg har sagt at denne vaksinen, nei denne skulle jeg ikke ta! Grunnen til dette har for det meste vært at jeg er sjelden syk, og at jeg mener det har vært massehysteri omkring det. Mener også at man er jo ikke 100 % sikker for å ikke få svineinfluensa.
Men, siden jeg reiser til Zambia om 1 uke (og herregud som tiden flyr!!) fant vi ut at vi heller ville ta vaksinen (og evt risikere å bli dårlige) enn å ta med smitten til Afrika. Jeg vil absolutt ikke være ansvarlig for at søte barn dør.
Så jeg tok den da, og foreløpig har jeg ingen bivirkninger. Er ganske trøtt, men det kan vel komme av den 30 min lange powernap`en min før idag:p

Nå ser jeg mest frem til å komme hjem på fredagen, dra til Trondheim på lørdagen og treffe folkehøyskolevenner og bare slappe av frem til avreise:)

Shima, fiskeboller og en posjon dansing;)

I går fikk vi i oppgave å lage zambisk og norsk mat. Vi var på forhånd oppdelt i grupper, og jeg kom (heldigvis) i gruppen som skulle lage zambisk mat. Begge gruppene fikk 500 kr og skulle lage budsjett. Vi trodde vel det skulle bli en utfordring å få pengene til å holde, men det viste seg at man kan få mye mat for 500 kr! Vi var jo 20 stk som skulle mettes, men det viste seg til slutt at det ble mer enn nok.
Gruppa mi fant ut at vi skulle lage shima, noe som er den vanligste retten i Zambia. Ingediensene vi brukte var kjøttdeig, tomater, løk. sopp, hodekål, karri, salt, bønner og semulegryn. Å hjelpe til med å lage dette var ikke bare bare. Når jeg spurte om hvordan det så ut, om kjøttdeigen var ferdig osv fikk jeg bare beskjed om å bruke øynene mine. Vel, jeg har aldri vært nå flink med å skjønne hvor mye jeg skal ha oppi av ting hvis jeg ikke har ei oppskrift, så jeg fikk andre til å gjøre det:p
Den andre gruppen lagde fiskeboller i hvit saus med potetet og gulerøtter, og med gulerotkake til dessert.

Så skulle vi spise. Tror alle tok shima først, og vi norske tok selvfølgelig tak i kniv og gaffel. Men neida, her skulla man spise med fingrene,hehe. Jeg tror flere av oss var litt skeptiske, men vi måtte jo prøve det. Poenget var vel egentlig at vi skulle ta tak i "potetmos"-greia og rulle den i hånden, så klæsje den i kål-blanding før vi tilslutt tok den i kjøtt-blandingen. Veldig klissete med andre ord, og jeg følte meg som en 4åring som satt å lekte med maten. Men det ble et veldig koselig måltid med mye latter:)

På kvelden samlet endel av oss i klassen i fellesstua hos meg, og koste oss med zambisk musikk, litt gitarspilling og synging og dansing fra zambierne. Etterpå dro vi på meieriet hvor vi danset og hadde det gøy:) Må si jeg gleder meg masse til å reise med denne gjengen, tror vi kommer til å få det kjempegøy sammen!

Da er den første uken i januar allerede over gitt. Sånt gjør meg stressa, hvorfor suser tiden slik avsted? Er nok rett noe foreleseren min sa denne uken, at vi nordmenn er slaver av tiden. Jeg føler det er tusen ting jeg må gjøre før vi skal reise, ting som må kjøpes, ordnes, leses osv. Forhåpentligvis strekker tiden seg til, jeg er nemlig ikke såå glad i å stresse.

Vi har allerede rukket å ha en litt undervisning, og har fått utlevert det meste av pensum - som da er på engelsk. Hadde egentlig ikke trodd at det skulle bli noe problem, men merker at det er tungt nå i starten,spesielt med faguttrykkene. Har jo ikke hatt engelsk siden 1 år vgs, så det begynner jo å bli en liten stund siden nå. Og nå på tirsdag skal jeg og to til i klassen min ha foredrag om Paulo Freire og de undertryktes pedagogikk på engelsk. Ikke akkurat noe jeg gleder meg til, men forhåpentligvis går det fint:)

Pensumet er litt av hvert, alt fra utdanning,velferd, helse,globalisering,kultur osv. Det er veldig interessant å høre om forskjellene mellom landene, og jeg gleder meg enda mer til å se hvordan det er der nede selv. 3 måneder er ikke så veldig lang tid når man vil lære om en annen kultur, men forhåpentligvis kommer jeg hjem med ny kunnskap og forståelse.

Flybillett er forsåvidt bestilt, og avreise er 29 januar. Da blir det mellomlanding i Amsterdam og Nairobi før vi tilslutt lander i Lusaka, som er hovedstaden i Zambia. Deretter er det en 6 timers busstur gjennom landet til Livingstone. Ble anbefalt denne bussturen fordi vi da kan sitte og ta inn over oss alt. Glemmer aldri bussturen inn til Salvador i Brasil hvor utrolig mange tanker raste gjennom hodet mitt på den korte bussturen. Så regner med jeg får tenkt endel på 6 timer;)

Tilslutt vil jeg ønske alle medstudenter lykke til med praksisen som starter i morgen! Det blir spennende å høre om hvordan det går:)