Hovedsaklig om Botswana:)

Da er jeg hjemme i Livingstone igjen, etter å ha tilbringt helgen i Kasane, Botswana. Kan vel godt kalle turen en berg- og dalbane av opplevelser av alle slag, selv om det bare var fra fredag til i dag.

Hva som egentlig skjedde i forrige uke har jeg ikke peiling på, annet enn at det var ei uke hvor flere av oss fikk dårlige nyheter hjemmefra. Jeg fikk vite at min oldemor var svært syk på søndag, noe som gjorde meg svært bekymret. På tirsdag fikk jeg beskjeden om at hun hadde sovnet inn, noe som var godt siden hun var syk, men allikevel trist. Det er noe med det å være så langt unna, ikke kan jeg få klem av mamma eller være med i begravelsen. Men heldigvis er det flotte mennesker som jeg har rundt meg, så det går bra.

Jobben har jo vært litt mer innholdsrik også, vi har fått intervjuet de som søker om skolepenger, noe som jeg fant ut at jeg egentlig ikke kan gjøre siden jeg nesten ikke fikk med meg hva de sa. Men med litt smil og beklagelser så gikk det vel greit. Ble en del ”can you spell that?”.
Natt til mandagen var det forresten spøkelser på ferde på Wilma. Akkurat klokka 3 hadde døren til Renate, Juliane og Stine blitt smelt opp, samt døren ved siden av. De hadde jo blitt livredde siden de ikke så noe, og de hadde hørt tasselyder omkring. Det merkelige er at Anne Grethe, Carina(som sover med meg), Maren og Cathrine samt Robert hadde våknet klokka 3! At alle jentene kan ha hørt smellet er jo sannsynlig, men Robert har rom på utsiden av Wilma, og det virker ganske unaturlig at han skulle ha hørt det. Jeg hørte jo selvfølgelig ingenting, for når jeg sover så sover jeg. Det eneste er at jeg drømte at Cathrine satt foran vifta, mens Cathrine drømte at det satt noen fremmed foran hennes vifte:p

Vi skulle egentlig dra til Botswana torsdag etter jobb, men på grunn av at Cathrine ble dårlig og innlagt på sykehus, valgte vi å utsette det til fredag. Vi fant ut etter hvert på torsdagskvelden at Cathrine uansett ikke kom til å være i form til å dra, så vi bestemte at Maren og Renate skulle være igjen med henne mens vi andre skulle dra. Litt over 8 fredags morgen dro vi av gårde i leid minibuss, og ankom vel grensen en time etterpå. Der var det ganske mye folk som sto i kø, men av en eller annen grunn fikk vi gå foran. Fylte ut et ark med info om oss, før vi kom oss på ”ferja”. Ferja var egentlig bare en flåte hvor det var plass til en stor lastebil, og noen folk. Lastebilene som skal fra zambia til botswana og omvendt kan risikere å stå i flere uker før de får komme over, noe jeg er ganske sikker på at europeiske lastebilsjåfører ikke hadde tolerert!
Det er visst snakk om ei bru imellom landene da, siden elva ikke er så bred, men hvem vet hvor lenge det er til det blir noe av. Vi kom oss i alle fall trygt over!
Så var det å fikse noe skyss, og det fikk vi hjelp av av Mr. Blessing, som virkelig var en velsignelse. Han kjørte oss bort til den botswanske visum-stasjonen, hjalp oss med å fylle ut et ark og kjørte oss så til Chobe Safari Lodge. Vi hadde jo booket telt på Chobe Safari Camp, noe han ikke visste hvor var. Så han styrte på, ringte rundt til forskjellige steder og hørte om de hadde en bestilling for 11 pers,

noe ingen hadde. Tilslutt måtte han bare dra for å hente noen andre. Siden alle var sultne (og noen litt gretne) bestemte vi oss for å kjøpe oss lunsj på hotellet. Stedet var jo kjempefint, var firestjerners med beliggenhet rett ved elven. Jeg bestilte meg chicken nuggets, og fikk faktisk nuggets! Var en smule skeptisk siden tidligere erfaring har innebært bein, men dette var faktisk som vanlig nuggets, bare enda bedre:)
En fornøyd Marianne altså.

Noen av oss dro på internettkafe, og når Anne Grethe sjekket mailen lå det en beskjed fra plassen vi hadde bestilt. De hadde nemlig ikke startet opp campen ennå, og hadde prøvd å ringt oss. Det ble vel sendt en sint mail til HostelBookers om dette, og vi håper vi får igjen booking-pengene vi måtte betale. Vi ringte så litt rundt på forskjellige lodger og camp-steder, man fant tilslutt ut at vi kunne bo på Chobe Safari Lodge, siden de også hadde telt der. Så vi ordnet oss med tre telt og et rom(Stine med sin slange-fobi ville absolutt ikke ligge i telt). Siden jeg allerede var blitt offer for Botswana-myggen, fikk jeg lov til å bo med henne (hadde ikke lyst til å utsette meg for enda mer mygg:p)
Så bestilte vi 6-timers safari og en 3-timers båt-tur for omkring 600 kr, noe vi syns var en fin pris.

Kan egentlig ikke si helt hva vi gjorde fredagen, siden det føles ut som den dagen forsvant med en gang. I alle fall gikk hele gjengen minus Robert til sentrum for å spise. Og en ting har vi lært om Botswana, de er ikke så interessert i hvite mennesker som Zambia. Det var nesten ingen taxier, så vi endte opp med å stoppe en minibuss(som virket som en offentlig buss) og fikk han til å kjøre oss. Sentrum kan vel knapt kalles sentrum egentlig. Det var noen butikker her og der, men syns ikke det var noe bra i forhold til hvor mye turisme de har. De hadde spar da, men restauranter var det dårlig med. Selvfølgelig begynte det å regne, og innen vi kom bort til det stedet en fyr sa vi kunne gå til var jeg i elendig humør og bløt.
Men når vi fikk maten ble alt bra igjen, og vi kom oss trygt hjem. Alle takket vel for seg i 9-tiden, og jeg og Stine gikk på rommet vårt. Her hadde vi den luksusen at vi kunne dusje i varmt vann! Det var noe av det herligste jeg har gjort på lenge, spesielt siden jeg var litt kald etter regnværet. Kunne vel egentlig stått der en evighet, men etter hvert måtte jeg skru igjen. Etter å ha lest litt la vi oss til å sove.

Kl 5 dagen etterpå var det opp igjen, nå skulle vi på safari! Var en spent gjeng som møttes i resepsjonen, og vi fikk vår egen bil med Lucky(guiden) som sjåfør. Kjørte så i ti min eller noe før vi kom til selve parken. Rakk vel ikke å kjøre så langt inn før vi møtte de første dyrene. Så en bavian-gjeng som lekte og slåss før Lucky satte opp farten, og vi kjørte for å se etter løver. Ifølge Lucky var det størst sjanse til å se løvene tidlig på morgenen når det ikke er så varmt. Plutselig fikk han inn en beskjed på walkie talkie`en sin(guidene kommuniserer imellom seg slik at de vet hvor dyrene er til hvilken tid.) og vi snudde å kjørte en annen vei. Det var noen som hadde funnet noen løver, og alle satt å knipset som noen gale japanere. Vi fikk streng beskjed om å ikke gjøre noen brå bevegelser, siden løvene ser på bilen som et objekt. Så skjedde det noe bak meg. Veronica hadde visst reist seg for å ta et bilde, noe som gjorde de andre svært nervøse. Etter dette stirret løven bort på oss, og etter et par minutter reiste han seg og kom gående mot oss. Han kom skikkelig nærme bilen også, noe som var litt i drøyeste laget for de bakerst i bilen; Anne Grethe satt og lo av skrekk mens Robert satt helt stille. Løven vandret rett bak bilen og over på den andre siden til ”kjærringa”. Vi kikket litt mer, tok litt mer bilder før vi kjørte videre. Vi så en haug med impala at det sluttet å være spennende ganske fort, men så så vi en del fugler (Zazu fra Løvenes Konge, men kalt Flying Chilli her), buffalo, giraffer og elefanter(disse kom helt nærme bilen, men de har visst veldig dårlig syn så det var visst ikke så farlig). Jeg hadde jo et stort ønske om å se en sebra, men de fantes visst bare et annet sted i parken. Men ikke dårlig å ha sett så mange dyr!

De første tre timene var det for så vidt kaldt. Jeg har vel aldri vært så kald i mitt liv når jeg egentlig skulle vært varm! Det var ganske overskyet, så selv om jeg satt med tights helt ned til anklene og vanlig college-genser var det sinnsykt kaldt! Men det ble bedre etter vi hadde frokosten vår i 9-tiden. Fikk varm te og litt mat. Da vi skulle til å dra ble Veronica dårlig, og kastet opp. Så hun var dårlig resten av tiden, satt egentlig og så svært sløv ut. Heldigvis var det ikke så varmt, for det kan jeg tenke meg ville vært mye verre for henne.
Halvveis på turen ble Veronica dårlig, og hang vel nesten så å si ut av bilen og kastet opp.

Vi var tilbake på lodgen i 12-tiden, og da gikk Veronica å la seg mens vi andre gikk for å spise lunsj. Da vi var ferdig kom hun og sa hun hadde kastet opp igjen, og før jeg egentlig visste hva som skjedde hadde hun og Juliane reist til privatsykehus. Veronica hadde plutselig blitt enda dårligere, og det gikk ikke ann å få kontakt med henne engang! Siden vi regnet med at hun kom til å bli innlagt valgte vi andre å reise på båt-turen. Hadde vel så vidt rukket å komme oss utpå elven før vi fikk melding av Juliane om at de var sendt tilbake på lodgen. Så vi satt å bekymra oss en god del på den båt-turen, men vi fikk også sett krokodille(den lå helt stille på bakken ved elva, og akkurat mens guiden holdt på å snakke om at de kunne ligge slik i mange timer, gled den ned i vannet) og flodhest samt elefanter og en svømmende slange.
Vi var vel tilbake i halv 7-tiden, og da lå Veronica og sov. Hun hadde kastet opp litt mer, men legen hadde ment at det var helt normalt. Vi bestilte to telt og ba om en ekstra madrass på rommet, og etter mye styr bestemte vi at jeg, Juliane og Stine skulle sove på rommet med Veronica mens Anne Grethe, Carina, Benjamin og Robert sov i telt. Guttene gikk å skaffet take away-pizza som ble fortært i teltet til AG og Carina. Så satt vi å daffet litt før vi alle gikk til sengs i 10-tiden. Jeg var heldig å fikk sove i senga mens Juliane og Stine lå på en madrass. De koste seg imidlertid godt med sin egen A1-konsert(A1 var nemlig i Sogndal denne kvelden) før de sovnet.

Halv 9 dagen etter banket det på døra, og da var det ”frokost på senga” servert av Carina, Anne Grethe og Robert. Fikk i oss frokost, pakket og prøvde å få tak i sjåføren som skulle møte oss ved grensa. Alt gikk greit på grensa, og etter å ha ventet i to timer kom minibussen vår som kjørte oss hjem etter en ti-minutters punkteringsstopp.
Pakket egentlig bare ut litt ting før jeg, Carina, Anne Grethe og Cathrine(som følte seg mye bedre enn da vi dro, men som fremdeles ikke har fått i seg så my mat) til Zig Zag hvor jeg sitter i skrivende stund. Dette ble i alle fall en lang blogg, men det kan nå bli ei stund før det skrives noe igjen.
Håper alt står bra til i Norge, og at dere koser dere med snøen og kulden;) Her er det temperaturer på alt fra 20 til 30 grader, så det er litt sært å tenke seg til hvordan det er hjemme.)

Noen bilder fra Botswana:)

Chobe Safari Lodge

atter en søndag

Da har enda en uke gått. Jeg har ikke vært på internett en uke, så det er godt å endelig få sjekket mailen. Problemet er jo at internetten er så utrolig treig, og i dag eier jeg egentlig ikke tålmodighet.

Må fortelle om forrige søndag, da jeg, Anne Grethe, Maren og Cathrine gikk på Rite Pub & Grill for å spise. Maten var jo herlig,(enchiladas!!) og vi koste oss til tross for en litt plagsom unge som sprang fram og tilbake og ropte Muzungu muzungu!(betyr hviting) Vet ikke om jenta var sulten eller hva, men plutselig stakk hun fingreren i min bakte potet! Herregud så sjokka jeg ble, tok tak i fingeren hennes og sa vel ”nei” ganske surt til henne.

Denne uken har jeg jobbet alle dagene, et par av dagene fra 8 – 17. Syns egentlig det er ganske lange dager, men de dagene har vi opplevd en del har gått mye raskere enn de dagene hvor vi bare har sittet på kontoret fra 9 til 13.
I løpet av uken har vi fått observert et intervju mellom en sosialarbeider og klient, besøkt et barnehjem og et hjem for syke som var finansiert av Rotary International, sett det lokale sykehuset hvor vi og SOS-folkene(med Carina og Benjamin) styrte på med å hente et barn som hadde blitt forlatt. Vi har også vært i en rettsak.

På mandagen var det jobb og trening før Ane kom. Hun skal være her et par uker, hjelpe førskolelærerne med oppgaven sin osv.
På tirsdagskvelden var jeg, Carina, Juliane og Anne Grethe på karate. Det var jo en opplevelse i seg selv! For det første var jeg utrolig stiv etter ei treningsøkt på mandagen, og for det andre har jeg ikke balanse for en femmer, så det ble en veldig god treningsøkt. Instruktøren vår hadde svart belte så vi følte oss litt klumsete, men det virket ikke som han brydde seg så hardt om at vi slet,hehe. Etterpå kjørte han oss hjem, og jeg tror aldri jeg har følt meg så trygg i mitt liv:p
Onsdagen var det jobb, og egentlig ikke mer spennende enn at forsvant strømmen flere ganger, så vi bestilte pizza og satt og koste oss med det.
Torsdagen var vi i en ”rettsak”, eller mer et meglingsmøte. Spennende å se hvordan de gjør ting her!

På fredagen var vi på grillfest hos Barbara, en tidligere global knowledge-student som har fått i jobb å hjelpe oss med ting og tang. En herlig dame. Vi koste oss masse, og var spennende å se hvordan hun bodde. Hun bor i en township, som er et fattigområde. Etterpå reiste vi på Fairmount og danset til kl 4 om natten. Syns det er ganske gøy å se på de afrikanske danse, for de shaker jo noe helt sykt. Men tror nok vi imponerte litt og, med vår Soho-moves:p

Lørdagen sov vi til 11, noe som faktisk har gått ann pga av at det ikke er så varmt lengre. Har jo vifte på rommet, så jeg ligger faktisk med laken på meg. Vi ble hentet rundt 12 av Fidelice og Florence og plukket opp Barbara på veien. Så dro vi til et sted hvor vi skulle ta ”a walk on the wild side”. Planen var altså å gå en tur med løvene, men det ble det visst ikke noe av. Fikk tatt litt bilder av de, og så også geopard. Etterpå dro vi til broen mellom Zambia og Zimbabwe, hvor man kan bungi jumpe og forskjellig. Så på at noen hoppet, og så bestemte Stine seg for å hoppe! Først tok hun en slide, som var festet fra den ene siden av elven til den andre. Med den dro hun i fin fart over, i en fin høyde over elva. Var visst kjempefint. Så skulle hun ta en svinge. Så fornøyd før hun gjorde det, tok et skritt utenfor og datt 111 meter rett ned! Herregud, det var helt sykt. Hun trodde sin siste time hadde kommet, og sprang for livet – i luften:p etter å ha ramlet ned ble hun slengt fram og tilbake litt før hun ble tauet inn. Hun var noe forbannet, men gikk videre til siste ting, altså bungi jumpingen. Her bare hoppet hun utenfor, og det så helt fantastisk ut! Jeg har veldig lyst til å gjøre det, men samtidig bør ikke folk som sliter med kne og bein gjøre det, så jeg vet ikke helt. Skal tenke litt på det, en gjeng har allerede bestemt seg for å hoppe en gang i mars. Fikk også et par turer inn i Zimbabwe, siden grensen er midt på brua. Gøy å ha en fot i et land og den andre i et annet land;)
På vei hjem hoppet jeg og Veronica av, og dro for å handle middag til 12 stk. Altså, jeg har noen ganger problemer med å handle for bare meg, så dette var en utfordring.
På kvelden var det grilling og kos, før noen av oss dro ut på Fairmount og danset. Kom vel hjem i 4-tiden eller noe, men jeg og Veronica var oppe til kl 6 og spilte kort.

I dag har jeg altså ikke gjort noe, annet enn å surre med internetten, spist pizza og slappet av. Blir nok tidlig kveld i kveld tenker jeg,hehe. Må nesten bare avslutte nå siden de andre vil hjem, så bilder kommer senere når jeg har tid. Alt er i alle fall bra, jeg jobber fram til torsdag, og da stikker vi til Botswana på safaritur. Kommer hjem igjen på søndag:)
Håper det står bra til hjemme, og at alle har det bra!



Noen bilder:





Halvveis ute på broen er grensen mellom Zambia og Zimbabwe.

Cathrine en "smule" skremt av en løve:p

Det virket som det var litt varmt for løvene, for de bare lå der og så på oss.

oppsummering fra uken som har vært

Da har det vel gått omkring en uke siden jeg blogget sist.
På mandagen startet vi praksisen, og det var godt å begynne selv om det ikke var noe som skjedde. Jeg har jo egentlig en dårlig tålmodighet til vanlig, f.eks om internetten hjemme går litt treigt så blir jeg utrolig irritert. Men her må jeg bare begynne å lære meg med at ting går seint, folk snakker seint og det er bare slik de er. Noen fikk jo ikke starte i praksis engang(litt misforståelser eller noe) og noen havnet på et sted som ikke var beregnet for deres utdanning. Var vel en litt smågretten gjeng som møttes etter jobb kan jeg si. Men i løpet av dagen fikk jeg testet ut Olga`s, en resturant som lover pizza på 10 min – og holder det! I tillegg dro vi også på kino og så Sherlock Holmes. Tydelig en kopi av filmen, og pga ingen teksting var det litt vanskelig å høre hva som ble sagt. Det sto et par vifter på på fullt som gjorde at det ble ganske kaldt. Jeg ble litt redd for å bli syk, så pakket ”genseren” min omkring halsen. Må vel også fortelle om at jeg trodde jeg hadde blitt frastjelt alle pengene min, førerkortet og bankkortet mitt pluss en del andre kort. Jeg hadde egentlig hatt det i lommeboken min, men så fant jeg ut at det var jo ikke så lurt å ha det der. Så jeg la det bare foreløpig ned i sekken, og der hadde det ligget noen dager. Men denne dagen lå det ikke der! Skjønte ingen ting, lette liksom over alt! Til slutt tenkte jeg bare svarte, og tok fram ”elektronikkposen” min for å lade den norske mobilen slik at jeg fikk ringt banken for å få sperret kortet. Men neddi der vettu, der lå jo pengene, kortet og førerkortet! Tror Carina holdt på å dette av senga, jeg måtte jo bare le selv også.

Tirsdag fikk vi være med omkring på noen skoler i Maramba-området, for å skrive inn elever. Veldig interessant å se hvordan skolene deres er. F.eks har vel de fleste skoleuniformer, dette for å minske klasseforskjeller. Syns det er ganske bra,siden det er stor forskjell mellom folk her.
Onsdagen ble mer kjedelig på jobb, vi satt vel der hele dagen uten noe som skjedde egentlig. Fant ut at de vi dilter etter reiste bort på kvelden, så vi gikk til sjefen og spurte om vi kunne få fri torsdag og fredag, og det fikk vi.
Torsdagen gikk til ZigZag og bare slappe av, unntatt at jeg ble fly forbanna over at jeg ikke kom meg inn på nettbanken.
Fredagen slappet vi bare av hjemme på Wilma, før vi på kvelden dro i bursdagsselskap til noen vi ikke kjente:p Robert hadde fått invitasjon fra noen av de andre norske som er her, så vi fikset noe antibac, rett i koppen og et fantasifullt kort. Dro ganske fort bort på West Five og satt der ei stund, hvor jeg satt å slo på en tromme:P Veldig gøy, men ble med første bil hjem, siden jeg var litt trøtt.

I går hadde jeg en av den beste opplevelsen i mitt liv! Vi dro nemlig til Victoria Falls, og herregud så fantastisk det var! Victoria Falls kalles Mosi-oa-Tunya på det lokale språket, og betyr røyken som tordner. Det var David Livingstone som oppkalte fossen etter dronning Victoria. Høyeste fallet er på 108 meter:)
Først gikk vi ned til noe de kaller Boiling Pot, det var ordnet en sti med steiner og sånn. Vandret et godt stykke ned i dalen til vi kom ned ved elven. På vei ned gikk jeg som nr 3, Maren gikk foran meg og foran henne igjen gikk Fidelice(en tidligere global knowledge-student). Plutselig bråstanset de, og ble svært stresset. Jeg skjønte ingenting, men spurte om det var en slange? Neida, det var visst bare en krokodille:p Er litt lei meg for at jeg ikke så den, men ganske glad for at vi var mange som kom trampende og skremte den. Vi kom ned til elven, så opp på broen der man kan hoppe fra, og gikk så opp igjen. Turen opp var ganske tung siden det var varmt, men kom meg nå opp til slutt. Etter litt hamstring av drikke var vi klare til å bli bløte, så vi begynte å rusle langs fossen. Jeg har egentlig ikke ord for hvor vakkert det var, det var bare helt fantastisk! Gikk konstant rundt å smilte og knipset bilder med mitt vanntette kamera ;)
Etterpå dro vi på en litt fancy resturant hvor jeg spiste en herlig salat. Ble gode og mette,hehe.
Resten av dagen slappet vi av før strømmen gikk, så var det dusjing i mørket før vi begynte å grille. Fikk besøk av noen oslofolk og svensker og koste oss. Halv 2 bestemte vi oss for å dra ut en tur, og havnet først på et sted i sentrum før vi tilslutt havnet på Fairmount, det ”hippeste” utestedet i Livingstone. Var vel hjemme i halv 5 tiden, da var beina ganske slitne etter dansing og gåing i Victoria Falls. En herlig dag:)
Idag har jeg bare slappet av, og ikveld skal noen av oss ut å spise iallefall.


Noen bilder fra Victoria Falls:

Broen som man kan hoppe fra! Har utrolig lyst til å gjøre det, men får se:)

En klissbløt meg foran fossen;)

Vått? En stk druknet katt:p

En bavian som tydeligvis var vant til å posere for kameraet!

Gjengen inkludert Barbara og Fidelice:)

Søndagsmodus:)

Da ble det tilgang på internett idag og gitt!
Idag har vi faktisk vært i kirken, i en katolsk kirke ved navn St. Theresa. Vi fikk sitte nesten helt fremst, hvor vi så godt hva som skjedde. De hadde faktisk en biskop på besøk, så det var han som holdt gudstjenesten. Prekenen ble holdt på engelsk, mens syngingen var på det lokale språket. Syns det er utrolig rart hvor sterkt og fint de synger! Tenker bare på det gamle koret mitt hjemme, vi lagde jo null lyd i forhold til de. Det var også en gjeng småjenter som danset mens koret sang. I tillegg var det også et band der de hadde gitarer og trommer. Underveis var det en god del kneling(ikke godt for kneet mitt iallefall) og vi måtte reise oss opp alene og bli klappet for siden det var vår første gang. Men det var noe som var likt med gudstjeneste hjemme. F.eks gir de kollekt på søndager, og nattverd. Jeg hadde jo som vanlig ikke penger(får jo alltid penger av mamma når jeg er i kirken hjemme:P)men fikk litt crazy shit av Veronika slik at jeg kunne gi:p
Noe som var litt mer uvanlig var alle gavene prestene fikk. Folk kom frem med en kasse med brus, annen mat og en levende høne!?!. Veldig spesielt, men fikk vite etterpå at prestene ikke får noe penger for jobben, derfor gir folk de mat slik at de kan være prester.

Akkurat nå sitter vi på Christmar, et 4stjerners hotell hvor de har to basseng(det ene er det en bar i midten av, de kaller det innendørsbassenget mens det andre er ute), resturant og basseng. Vi må betale for bassenget, men tror det er rundt 20 kr, så det er ikke så mye akkurat. Det er uansett utrolig pent her, det er tydelig et luksussted!






Imorgen starter praksisen, noe jeg gleder meg veldig til. Det blir først og fremst spennende å se hvor vi skal være og gjøre, og godt å få en rytme i hverdagen. Håper det ikke blir så altfor lange dager, for vi skal skrive en oppgave mens vi er her. Jeg og Carina har begynt med problemstillingen og slikt, men vi bør vel få opp farten etterhvert.

oppdateringer om livet her

Nå sitter jeg på ZigZag og er utrolig daff. Har ligget å småsovet med bassenget en stund, men nå kjente jeg at det var nok. Ikke nok av sola, men nok av alle de smådyrene som jeg følte kravle over meg.

I dag sov jeg og Carina til 11 faktisk. Siste gang jeg så på klokken i går natt var den 4, så vi trengte nok søvnen. Vi fikk nemlig testet ut utelivet i går, noe som var veldig gøy.
Tidligere på kvelden dro vi til Jollyboys(et backpackersted) hvor det bor en drøss med norske studenter. Tror det er en gjeng på 8 lærerstudenter fra Hist, 7 sosionomer fra Hist (de to gruppene visste ikke om hverandre før de møttes her nede) i tillegg til 4 fra Oslo. Det skal også være en gjeng fra Tromsø. Så Livingstone er altså pakket med norske. De skal ikke være så lenge som oss da. Noen av dem har vært her en mnd allerede, og skal bare være her i to uker til, mens andre skal være her en mnd.

Nå har vi vært her en uke, og det føles veldig rart. Tiden går så fort, men jeg føler egentlig at vi ikke har gjort så mye. Onsdagen bestemte vi oss for å ha grillfest. Vi hadde mye forskjellig kjøtt, og gledet oss til mat. Jeg, Carina og Maren begynte så å skulle få fyr på grillen. For det første hadde vi jo veldig lite kull i forhold til grillen. Vi hadde ikke noe tennvæske og til og med dårlig med papir. Så vi heiv på litt greiner, dopapir, ark fra et blad og mye forskjellig. Heiv til og med antibac på, siden jeg mente at det kunne gå(er jo alkohol:P) Til slutt ga vi opp, ringte Tony (vår faste sjåfør som alltid kommer innom oss, sjekker om vi har det bra osv. Han var visst mye med de som var her i fjor) og dro og kjøpte mer kull. Kjøttet begynte vi å steke i ovnen og i pannen, mens vi grillet maiskolber på grillen. Maten var vel ferdig i 10/halv 11-tiden, og da var vi sultne! Hehe. Vi lot Alice, husmora vår få litt mat, og vi ba faktisk bordbønn før vi startet. Litt uvant, men vi fant ut at vi ville gjøre det på grunn av Alice.
Så satt vi bare ute og hørte på musikk og pratet. Jeg takket for meg i 4-tiden, da kjente jeg at det var på tide å legge seg.

Torsdagen dro vi og møtte distriktssjefen for utdanning, før vi bare slappet av og surret rundt. Kl 17 kom Barbara å snakket om kjønn og samfunn, før jeg, Anne Grete, Robert og Benjamin gikk på Rite Pub & Grill, hvor jeg spiste en helt fantastisk middag. Et band fra Lusaka var der og spilte forskjellig musikk, bl.a Beatles.

I går hadde vi omvisning på museum, hvor vi fikk vite litt om Livingstone.
To times pause hvor vi spiste litt lunsj og gikk på høyttaler-jakt. Ble faktisk låst inne i butikken siden de skulle ha lunsj, men kom oss ut. Så møtte vi Barbara igjen, og kjørte ut til Dalice University hvor vi fikk en omvisning, møtte rektoren og fikk sett biblioteket (som vi kan få bruke når vi vil) Vi fikk også sett townshipen(fattigområde, men det så greit ut det vi så da) til Barbara. Så dro vi hjem og slappet av og spiste litt før vi ordnet oss og dro bort til Jolleyboys.
Og da har jeg faktisk fortalt at jeg har gjort fram til i dag!
Det kommer nok en oppdatering senere:)

de første dagene

Da har vi vært i Livingstone i 3 dager,og det føles allerede som det har gått en uke. Foreløpig har vi ikke gjort så mye, annet enn å gå i sentrum og slappe av. Den første dagen viste Boniface oss rundt om i Livingstone sentrum, hvor vi fikk kjøpt oss zambisk telefonkort (+26 0974288604), fikk se hvor den nærmeste matbutikken var, markedet, hvor vi kan kjøpe fisk, bank og slike ting. Når vi kom tilbake fant vi ut at vi måtte teste ut svømmebassenget vårt, som er inngjerdet og har vakt. Etter å ha kost oss litt dro jeg, Carina, Veronica og Anne Grete til Zig Zag for å bruke internett. Tony, en fyr som var mye med de studentene som var her i fjor kjørte oss. Plutselig var vi på hans sted, WestFive Backpackers hvor han ville gi oss en omvisning. De hadde visst åpnet for 3 uker siden, så det var ganske fint der. Etter omvisningen kom vi oss endelig til Zig Zag, hvor vi fikk sjekket mailen og snakket med vår kjære.
Da vi kom hjem igjen hadde de andre spist, men de hadde laget maten klar for oss så det var bare for oss å steke det. Så snille:)
Etter maten dro vi til Tony sitt sted igjen hvor vi satt å koset oss utover kvelden.

02.02. 2010:
Jeg, Carina og Anne Grete valgte å dra inn til sentrum for å handle mens de andre dro på Zig Zag. Jeg og Carina(som jeg deler rom med) fikk kjøpt oss vifte for å ha på rommet, pga av varmen, vaskebalje sånn at vi kan vaske litt klær hvis vi vil og kjølebag med kjøleelementer. Greit å ha:)
Så slappet vi av på rommene med viftene på full guffe. Fikk også hilst på naboene våre:)

Kl 17 fikk vi besøk av Barbara, Boniface og de andre. Ane,læreren vår, har leid disse til å hjelpe oss litt, og de skal ta oss med rundt så vi får sett ting. Det gikk med litt tid på å planlegge ting, men etter litt diskutering, dusjing osv var vi klare til å dra til Armadillo for å spise.
Dette var visst et sted de i fjor gikk på,og maten var jo kjempegod. Men idag var det fire stk som var dårlige i magen,tre av de hadde spist samme mat. Vanskelig å si om det er av maten de ble dårlige, eller om det er noe annet da, men det blir vel ikke siste gangen vi drar dit å spiser.

03.02.2010:
Nå sitter vi på ZigZag, et sted hvor man kan overnatte, spise, bruke internett og bade. Herlig!
Ser for meg at dette blir et sted vi bruker mye, siden det eneste vi må betale er mat og drikke for å bruke internetten og bassenget.
Har vel vært her siden i 10-tiden idag, så det meste av dagen har gått til å styre på med pcen og å bade/sole seg. Herlig!
Nå skal vi snart tilbake til Wilma hvor vi skal ha grillfest og kose oss:)

Kos dere hjemme i kalde Norge;)

Zambia:D

Nå er jeg endelig kommet frem!
Føles ut som jeg reiste hjemmefra for mange dager siden, men det har jo egentlig ikke gått så mange dager.

Jeg startet jo reisen fredag morgen, hvor jeg dro med toget til værnes kl. 10. Tok så fly til Gardemoen, hvor jeg møtte endel av klassen og vi surret rundt. 16.55 gikk flyet til Amsterdam, derifra til Nairobi i halv 9tiden og var fremme i Nairobi i 5/6-tiden. Så gikk flyet til Lusaka etter en mellomstopp, hvor vi var fremme i halv 1-tiden. Så kom vi oss til Lusaka Backpacker aka Chachacha Backpacker.

Det første vi gjorde da vi hadde flyttet inn på rommene var å gå i baren å kjøpe vann. Så fant vi ut at vi måtte skaffe oss mat. Fikk tak i et kart,og begynte å gå. Faktisk før vi begynte å gå hørte vi torden, men tenkte ikke så hardt på det. Hadde vel gått et stykke da det begynte å hølje ned! Fy flate sier jeg bare, vi var gjennomvåte på sekundet! Tror faktisk noen hadde noen uttalelser som "nå vil jeg HJEM!":p Kom oss fram til et matsted, hvor vi vridde litt klær, kjøpte noe "hurtigmat"(ting går visst ikke så raskt i zambia:P) og litt frokost. Noen andre hadde gått å kjøpt bussbilletter for dagen etter, så vi møttes opp på hjemmet.
Maten jeg hadde kjøpt bestod av kyllingvinger(ENORME!) og litt chips.
Kvelden brukte vi vel på å sitte å spille kort, yatzi og dart, og var vel i seng halv 10. Jeg fikk jo selvfølgelig ikke sove før i 12-tiden, men da frøs jeg faktisk!

Sto opp i halv 8-tiden og dro avsted til busstasjonen. Her hadde vi kjøpt billetter på luksusavdelingen på bussen, og fikk se filmer. Før bussen kjørte kom plutselig en prest på, som begynte å bable om en en kvinne som mistet mye blod og som derfor mistet mye av sjelen sin. Han snakket egentlig godt for seg, men vi gjennomskuet han jo med en gang. Han priset bussen og styrte på før han til slutt sa at han ville ha penger. Tror ikke han fikk så mye penger, for å si det sånn..

Bussturen tok vel rundt 6 timer, og da vi kom frem i Livingstone sto det noen å ventet på oss. Vi ble tatt med på Wilma Guest House, vårt nye hjem hvor vi surret rundt og prøvde å bestemme oss for hvem som skulle sove med hvem.
Så ble vi tatt med ut og spiste middag for til sammen en halv million:p Hehe, sært å bruke så mye penger selv om det ikke er så mye.
Deretter var det butikken før det var hjem og prøve å organisere rotet. Merkelig at dette var i går! Merker at jeg bare skriver nå, så tror jeg senere skal forberede innlegget før jeg drar på internettkafe så det ikke blir så rotete. Det er snakk om at vi skal få ordnet internett på Wilma, men får se.
Alt er iallefall bra, tror vi skal få det flott her i 3 mnd:)
Er iallefall godt og varmt, men kjenner at det er høy luftfuktighet her! Håret er skikkelig ullent og man går jo å konstant å svetter. Men forhåpentligvis kommer det seg.
Vet ikke hvordan det blir med bloggingen, men legger ut adressene til de jeg er sammen med, så kan dere jo lese og se bilder hos de:)