Mitt siste blogginnlegg i Afrika!

Oppholdet går mot slutten, og dagene raser av sted i en helt utrolig fart som vi innimellom har lyst til å bremse. Så har jeg altså tilbrakt tre måneder her i Afrika. På en måte føles det ikke ut som jeg er her, men jeg har lært så utrolig mye av denne tiden. For det første er det menneskene. De er så utrolig vennlige og har troen på det meste til tross for at de ikke har det så lett. Folk kan bare komme innom her vi bor bare for å si hei, noe som er veldig uvanlig i forhold til Norge. Og mine kjære søsken, what to say? Dere er rett og slett fantastiske, og det kommer til å bli kjempe rart og ikke se dere hver dag! Noen går jeg jo i klasse med og kommer til å se, men noen er også ferdige med utdanningen sin og flytter fra Sogndal. Tipper det blir ganske trist når vi drar hjem, Cathrine, Carina og Veronica skal reise fra Amsterdam til Oslo, mens resten av oss reiser til Bergen. Er vel en stor sjanse for at det blir noen tårer i Amsterdam, til tross for at vi sees igjen før vi tar endelig farvel.( Men det blir jo ikke endelig endelig farvel, vi må jo møtes igjen:) )
Men jeg kjenner det skal bli godt å komme hjem. Godt fordi jeg savner folk hjemme, savner hvitost og melk, og generelt savner hvordan ting fungerer hjemme. For uansett hvor fint jeg har det her, er det Norge jeg har vokst opp med og den kulturen jeg er vant med og det er ikke så lett å gi slipp på hvordan man tenker og føler. Men jeg kan absolutt anbefale Zambia og Livingstone som reisemål! Bedre enn Lusaka(hovedstaden) i alle fall.
Den siste tiden har sust av sted, de siste suvenirene er kjøpt(har i alle fall nok til meg selv:P) og pakkingen har så smått begynt ved at jeg har sett igjennom hva jeg ikke skal ha med meg hjem(endte opp med en liten pose men kanskje det blir mer etter hvert?). eneste problemet er at vi også hndler litt klær:p Men jeg tror faktisk jeg kommer til å holde meg godt innenfor de 2x23 kiloene jeg kan ha med meg! Vi skal gi bort klær og ting som vi ikke trenger å ta med oss hjem, og heller gi det bort her nede til folk som faktisk trenger det. Vi har for eksempel et anlegg vi kjøpte ganske fort for å høre på musikk sammen som vi skal gi bort, mange vaskebaljer, myggnetting, vifter, leker osv osv. Gøy og kan glede andre:)

Ellers har vi vel forhåpentligvis hatt vår siste sykehusinnleggelse, denne gangen med Anne Grethe. Hun var ganske dårlig på tirsdag, men på kvelden ble hun utrolig dårlig og dro derfor på sykehus. Onsdag dro jeg, Maren, Cathrine, Juliane, Carina, Renate og Stine på danseshow. Anne Grethe skulle egentlig være med også, men hun lå ennå på sykehuset da vi dro, men ville at vi skulle dra allikevel. Showet var på Sunbezi Sun, et luksushotell hvor alle rike muzungu(hvite) bor og nyter Afrika-tilværelsen. Showet varte vel i nesten en og en halv time med dans fra hele Zambia. En dame og en mann fra Canada reiste hit for to år siden og fant ut at de ville lage et show med dans. Det har tatt litt tid i forhold til penger, men nå begynner det endelig å gå bedre for dem. Så om dere noen gang reiser til Livingstone, anbefaler jeg å dra på dette showet! Danserne var kjempeflinke, det var noen som spilte trommer og det var rett og slett verdt 100-lappen;)
Torsdagen var jeg flittig student på morgenen, før jeg og Maren tok oss en tur til skredderen og prøvde kjolene vi har fått lagd. Deretter ble det en liten suvenir-kjøperunde og litt handling av klær(Vi har blitt storforbrukere av Mr. Price, en kjede som fins her i Zambia. Vi er jo tross alt jenter;)) før vi kom oss hjem to timer etter vi dro hjemmefra:p
På kvelden var det fellesmiddag med kylling, ris og kryddersaus, som vi fikset i en faderlig fort pga av en regnskyll uten like! Lyset blinket flere ganger, men vi ga kraftig beskjed om at strømmen absolutt ikke fikk lov til å gå sin vei! Og middag ble det – en helt fantastisk middag;) Takk til Maren som stilte opp med sausen!
Fredagen var det tid for avskjedsfest, og på formiddagen dro jeg, Carina og Maren og handlet drikke og snacks for 600 000 kroner(litt over 600 kr). En smule flaut å betale for 2 x 5liter dunk med vin, fire spritflasker, en haug blandevann og snacks, men vi håper at de skjønte vi ikke skulle drikke alt selv:p
Jeg og Maren var innom skredderen igjen, og Maren fikk med seg ”søndagskjolen” sin og Bob Marley-kjolen hjem, mens jeg bare fikk med meg sommerfuglkjolen min. Men når jeg kom hjem og skulle pynte meg fant jeg ut at den allikevel var litt stor, så jeg endte opp med å ta på meg en annen kjole.
Festen begynte kl 20, og vi hadde invitert 45 stk! Vet ikke helt hvor mange som kom, men det var en del. 25 pizza var bestilt til den nette sum av nesten 1 million(litt over tusen kroner!) og gjestene virket fornøyde med dette. For zambiere er visst pizza litt luksus, siden det er litt dyrt. Kvelden gikk i alle fall til dansing med alle vennene våre, et spontant show av golfklubb-gutta som drev med heftig akrobatikk og rett og slett til å kose oss en siste kveld med alle vennene våre. Noen av oss fikk gaver vi helst ikke ville ha, men som skapte mye latter blant oss i alle fall:p
Det var rett og slett en vellykket kveld, og når jeg gikk å la meg i 3-tiden hadde de fleste dratt hjem.

Lørdagen skjedde det ikke så mye spesielt. Jeg våknet i halv 12-tiden og fant ut at jeg ikke hadde lyst på noe av maten vi hadde hjemme. Jeg, Anne Grethe, Juliane og Robert fant derfor ut at vi skulle dra på Golfklubben og spise kyllingburger til frokost! Perfekt dagen derpå-frokost, hehe. Men det spesielle var at manageren kom bort til oss etterpå, og ville spandere drikke på oss om vi hadde tid. Vi så på hverandre, og jeg tenkte i alle fall at det spilte ikke så stor rolle med en brus til eller ikke. Men plutselig sa damen ”or would you like a shot?”. Vi bare hæ? Og før vi i det hele tatt hadde rukket å samle oss hadde hun gått. Så vi satt der og lurte på om hun var seriøs, og det var hun visst. Hun kom nemlig tilbake med to shotteglass til hver. Husker ikke helt hva hun kalte det, men vi skulle liksom helle det ene glasset i munnen og ha det der, og så helle det andre og blande i munnen. Altså, jeg har aldri i mitt liv tatt en shot så tidlig på dagen før! Klokka var jo 13:P Men, jeg må understreke at det ble med den shotten hele kvelden. Eneste var jeg og Maren som tok oss et vinglass mens vi så frustrerte fruer! Etterpå tok vi turen til Mr. Price hvor Anne Grethe egentlig skulle kjøpe en kjole, men det ble bare Juliane som kjøpte. Etterpå dro jeg og Juliane til skredderen og leverte inn kjolen min og hentet hennes. Kjolene mine skal være ferdig på mandag, og da håper jeg de passer siden tiden løper ifra oss. På kvelden var jeg, Carina, Anne Grethe og noen kompiser på Rite Pub & Grill og spiste, før jeg ble hentet av vår kjære taximann Mr. Mupoti som kjørte meg hjem. Resten av kvelden ble tilbrakt med å se x antall frustrerte fruer før jeg la meg.

Søndagen var ganske rolig. Noen av oss fikk manikyr og pedikyr som vi bare betalte 120 kroner for. Jeg og Cathrine dro på Olga`s og kjøpte pizza før vi så en film og frustrerte fruer. Hadde egentlig tenkt å tilbringe dagen ved bassenget og bli brun, men den planen gikk jo selvfølgelig rett i dass.
Så bare så dere vet det, jeg er absolutt ikke brun!
Mandagen husker jeg faktisk ikke helt hva vi gjorde, men i firetiden startet vi med restefesten vår. Vi hadde nemlig litt drikke igjen fra fredagen + fra tidligere som vi fant ut at vi måtte drikke før vi dro. Jeg, Carina og Anne Grethe tok oss en tur på en pizzarestaurant med noen av våre zambiske venner før vi dro tilbake og joinet resten av gjengen på restene. Det ble en utrolig morsom kveld i alle fall, med schatenga(tøystykke de bruker her nede), teltkos og dansing:)
Tirsdagen gikk egentlig bare i å ligge ved bassenget for min del, pakke ferdig og handle inn vann og mat til bussturen til Lusaka. Flere kjente kom innom for å si ha det, noe som var veldig koselig.
Halv 8 dukket Mr. Mupoti og en venn opp for å hente meg, Carina, Anne Grethe, Cathrine og Benjamin. Var veldig rart å ta farvel med mamma Alice og de andre ved Wilma, siden det ikke føltes ut som vi skulle reise. Zambia har vært hjemmet vårt de siste 3 mnd, og vi har blitt såpass vant med dette livet at det er uvirkelig og skal reise ifra det. Og sannsynligvis går det ikke opp for meg at vi reiser før jeg faktisk sitter i Amsterdam eller i Bergen. Anyway, vi kom oss til busstasjonen, hivd inn all bagasjen(vi hadde utrolig mye, følte meg skikkelig afrikansk:P) og presset oss sammen bakerst i bussen. Flaks at vi bare hadde med oss Benjamin, for med både han og Robert hadde det ikke vært plass i det hele tatt! Hele bussturen satt vi klemt sammen skulder til skulder, og hvor mye av tiden jeg egentlig sov er usikkert, men hver gang jeg åpnet øynene kjørte vi fremdeles. Vi var vel fremme i 4-tiden men siden det var mørkt satt vi i bussen til sola sto opp. Det er ikke trygt å gå ut i mørket, og samtidig er det ikke lov til å gå ute mellom visse tidspunkt på natten. I 6-tiden fikk vi gå ut, og ble da hentet av en fyr vi kjørte med sist gang vi var i Lusaka som ble anbefalt av en nonne. Han kjørte oss til Chachacha Backpackers hvor vi fikk rom og spist frokost. Jeg og Cathrine hadde handlet inn litt mat til bussturen som vi ikke hadde spist, og jeg følte virkelig jeg var på tur når vi satt der med rundstykker med banan og jordbærsyltetøy:p Vi tok så turen til SOS Childrens Village her i Lusaka, som var grunnen til at vi dro en dag før de andre. Her ble vi ganske fort sjokkert over hvor annerledes det var enn i Livingstone. For det første var området utrolig mye større enn i Livingstone, til tross for at det er like mange hus i begge SOS`ene. Også husene var større her, pluss at husene hadde hager og åker-flekker. De hadde en mye mer ordentlig fotballbane + basketballkurver og klinikk. SOS Lusaka ble offisielt åpnet i 2000, i forhold til SOS Livingstone som ble åpnet i 2008. Så noe av grunnen til forskjellen ligger jo her, men i tillegg er det i Lusaka hovedkontoret er, og her mesteparten av pengene går. Det var i alle fall spennende å se forskjellen, og det skal bli enda mer spennende å besøke barnebyen i Bergen i neste uke!
Etterpå dro vi på subway i sentrum og spist lunsj før vi dro hjem til chachacha og hang her hele kvelden.

Og i morgen vender vi nesen hjemover. Flyet fra Lusaka går 11.05, og vi er da fremme i Nairobi i 16-tiden. Her må vi vente veldig lenge, tror flyet til Amsterdam går i 22/23-tiden. Halv 6 lander vi i Amsterdam, og har litt over to timer før flyet til Bergen går. Lander i Bergen litt over halv 10, og her skal jeg igjen vente til kl. 13.30 da flyet til Trondheim går. Forhåpentligvis går alt dette etter planen, og vi kommer oss hjem. Det skal bli godt å komme hjem;)

Ellers kan jeg nevne ting jeg gleder meg til når jeg kommer hjem:
1. En varm dusj/bad
2. Melk
3. Hvitost
4. Alle kjente og kjære(Ja, dere kommer faktisk under osten og melken:p)
5. Å ikke bli kalt muzungu mer!
6. Norsk mat
7. Slippe alle disse dyrene – begynner å bli en smule lei av edderkopper, kakerlakker og mygg nå
8. Slippe unna visse andre impåslitne mennesker her i Zambia, og deres ”Can you forgive me?”
Derimot gruer jeg meg til å dra fra Zambia pga:
1. Alle de snille folka vi har blitt kjent
2. Mine ”10 søsken” som jeg har bodd oppå i 3 mnd! Vi er ganske så forskjellige, men vi har allikevel kost oss masse denne tiden.
3. Å ikke dele rom med Carina og Anne Grethe. Har aldri delt rom med to andre før, men jeg har elsket det – til tross for rotet deres:p
4. Wilma – elsker huset til tross for kakerlakkene og taket som sikkert snart ramler ned
5. Varmen
6. Den billige maten og drikken
Er sikkert utrolig mange ting som kan nevnes, men dette er i alle fall noe.


Ellers tenkte jeg å komme med litt informasjon her, som jeg syns har vært interessant å lese om. Læreren vår, Ane, har hele tiden dukket opp med nye bøker og hefter som vi kunne lese, og som har vært ganske relevant i forhold til at vi er i Afrika;
• Gjennomsnittsinntekten i Afrika sør for Sahara er 600 dollar per år.
• Nesten 50 % av Afrikas befolkning sør for Sahara lever på mindre enn en dollar dagen.
• Afrika har mer enn 2,5 mill tuberkulosesmittede. Dette utgjør omtrent 29 % av hele verdens smittede.
• 5000 mennesker i Afrika dør hver dag av tuberkulose.
• Dødeligheten i Afrika er på 81 av 100 00. Det er den høyeste dødeligheten i verden.
• 50 % av pasienter med hiv/aids smittes av tuberkulose.
• I 2006 levde 63 % av alle hiv-positive i Afrika sør for Sahara, det vil si 24,7 millioner mennesker.
• 2,8 millioner mennesker, voksne og barn, ble smittet av hiv i Afrika sør for Sahara i 2006.
2,1 millioner mennesker døde av hiv/Aids i dette området i løpet av året. Dette utgjør 72 % av verdens aids-dødsfall.
• Ifølge WHO er det i dag 57 land som har kritisk lav sysselsetting innenfor helsevesenet. Globalt mangler det 2,4 millioner leger, sykepleiere og jordmødre. Det mangler flest i Afrika sør for Sahara, og ironisk nok er mangelen størst i mange land der arbeidsledigheten er stor blant helsepersonale.
• Menneskene som jobber i disse landenes helsesektorer har nedslående arbeidsforhold. De får lite penger, liten mulighet til å stige i posisjon, dårlig oppfølging av overordnede og lav status. På grunn av dette drar folk heller til andre land som i vesten, og landene i Afrika blir sugd tomme for kompetansen.

Takk for denne gang, hvem vet hvor neste reise blir! Lover at jeg uansett skal blogge når den tid kommer;)
See ya at home peeps:D

Zig Zag-dag

Idag tilbringer jeg og Cathrine dagen på Zig Zag. Selv om vi har en oppgave som må skrives, er det også andre ting som må gjøres - sjekke nettbank, oppdatere virusprogram, laste ned eventuelle artikler i forhold til oppgaven(denne delen har jeg ikke kommet til enda:P), lese VG, Dagbladet, Levangeravisa osv og oppdatere meg med hva som skjer i verden og søke feriejobb. Jeg begynner å bli en smule stressa nå i forhold til å finne en jobb. Altså, jeg kunne tenkt meg å hatt litt fri og slappet av, men jeg orker ikke å gå hjemme hele sommeren uten å ha noe å gjøre! Så nå har jeg sikkert for femte gang lagret søk på nav,finn og karrierestart.no slik at jeg får mail hvis det legges ut nye jobber. Ellers, om dere hjemme kommer over en utlysning av sommerjobb som ville passet meg, er det bare å sende mail:)

Ellers går mye av snakket nå i fly og vulkan. Noen av oss er litt nervøse for hvordan det blir å komme seg hjem om en uke, men vi får håpe at det ordner seg. Selv om jeg har blitt glad i Zambia og i mine kjære "søskenflokk på 10", så vil jeg hjem. Jeg savner alle hjemme, begynner å savne maten og er klar for å komme hjem. Og sånn er vel vanlig også,når man vet at et opphold går mot slutten.
Resten av tiden går til å skrive oppgave, drive intensiv soling og kjøpe de siste suvenirene. Jeg har levert inn noe stoff til en syerske som skal lage to kjoler. Gleder meg til disse er ferdige!

Denne helgen føler jeg faktisk at vi har gjort noe. Tiden begynner å renne ifra oss, så ting blir gjort for siste gang. Jeg og Cathrine startet fredagen på happy hour på Rhapsodys(vår første og siste gang:p) hvor vi rakk to drinker før vi måtte skynde oss hjem til middag. The grillmaster Maren og resten av gjengen hadde ordnet grilling, noe som alltid var helt nydelig. Etterpå var det zambia-quiz, med vår Kenaste aka Renate som quizmaster. Aner ikke hvilken plass jeg kom på, men tviler på at det var så veldig bra resultat. En ting har jeg iallefall lært her nede; månen bruker 27 og en halv dag rundt jorda;)
En tur ut ble det også, med Fairmount som destinasjon. Fant fort ut at det egentlig ikke var stedet for meg siden jeg hadde en begynnende hodepine, og etterhvert banket hodet mitt i takt med musikken. skal iallefall ikke dra ut senere når jeg kjenner at jeg begynner å få hodepine.
Lørdagen sov vi lenge, og tilbrakte de første timene ved bassenget. På ettermiddagen dro jeg, Renate,Stine,Juliane,Cathrine og Anne Grethe på Booze Cruise, hvor vi fikk middag og drikke og to timer på zambezi river. Fikk sett solnedgangen og koste oss masse. Vel, hjemme tok vi med oss bord og stoler ut ved bassenget, og satt der å koste oss resten av kvelden. Det ble også en liten dukkert i bassenget.

Vel, kjenner at jeg ikke orker å skrive så mye akkurat nå, har uansett ikke noe å fortelle. Kan iallefall nevne at vi reiser til Lusaka tirsdag den 27 april, og starter hjemreisen derifra den 29 april. Men skikkelig reiserute blir nok langt ut i løpet av uken;)
Kos dere masse hjemme, og nyt tiden mens jeg ikke er der:p


solnedgangen på booze cruiset:)

solnedgang på Wilma:)

Jambo!(hallo) Hakuna Matata(ingen bekymringer), Simba(løve), kilevi(alkohol)! Litt swahili gikk inn etter 10 dager;)

O hoi så lenge det er siden jeg har blogget nå!
*legger meg ned på kne og klapper mens jeg sier sorry sorry*.
Dette var hverdagen vår før vi dro på ferie, mens nå er det bare Wilma.(for dere som ikke har fått det med dere, det er der vi bor). Vi har nå vært hjemme siden mandagsnatta, og siden da til i dag fredag har jeg vært utenfor døren i sånn ca. 4/5 timer. Hvorfor? Vel, så å si hele tirsdagen lå jeg i senga, svetta og frøs om hverandre og kokte rett og slett. Som Cathrine sa da hun tok på meg; ”FY!”. Hadde det ikke så bra med meg selv den dagen, og må vel innrømme at jeg syntes veldig synd på meg selv også. Men onsdagen var jeg bedre, feberen hadde sluppet taket og det var bare den ekle nesen og forferdelige hosten igjen. Og siden jeg faktisk greide å stå oppreist i et par timer, benyttet jeg likeså anledningen til å rydde på det bomba soverommet til meg, Carina og Anne Grethe. Altså, jeg vet at f.eks min kjære søster ikke tror på at jeg er en ryddig person, men jeg prøver i alle fall! Greit at det er litt rotete, men når man nesten ikke kommer fram på gulvet – da er det nok! Så jeg svinset rundt og holdt vel på i sikkert 4 timer. Fikk nå ryddet i kofferten, fant en pose med kjolen jeg badet i havet med som absolutt skulle vært levert inn til vaskeriet, men som jeg da selvfølgelig glemte når jeg leverte inn alle klærne til vask på tirsdagen. En smule sinna Marianne altså.
På kvelden prøvde jeg å se så bra ut som jeg kunne(til tross for at jeg følte meg en smule oppblåst i ansiktet) og vi alle(foruten Cathrine,Veronica og Maren) dro på Rapsodys` for å spise med Anne Grethe sine foreldre. Var veldig gøy å møte de, spesielt moren som da kommer fra Levanger. Herlig å høre en med-trønder;) Det kjedelige var jo at i løpet av middagen ble jeg kjempekaldt (feber?!?), potte tett og generelt veldig slapp. Yeye. Ble tidlig senga denne dagen for å si det sånn.

Torsdagen tilbringte jeg store deler i senga, hvor jeg så Dirty Sexy Money. Aldri sett det før, men å hoppe rett inn i andre sesongen var faktisk ikke så ille. Greit for å få tiden til å gå i alle fall. I 5-tiden dukket Ane opp, som er i Zambia igjen for å fikse litt saker og ting. Litt gøy at både jeg og Cathrine er skikkelige forkjøla, Maren har infeksjon i kroppen og har derfor vært en tur på sykehuset og andre begynner å ha litt vondt i halsen. Sist gang Ane var her var nemlig Cathrine, Veronica, Renate og Maren syk, så nå tuller vi med at det er Ane som forårsaker at vi er syke:p Men neida, jeg og Cathrine er vel selvforskyldt. Jeg var syk før vi dro på ferie også, men begynte å bli bra. Så var det vel ei vifte som ødela alt på Zanzibar. Men forhåpentligvis blir jeg fort bra, for å gå og hoste sånn som jeg gjør nå er ikke aktuelt i lengden.

Og en ting må nevnes; altså jeg gruer meg til å reise ifra dette stedet og menneskene her, men fly flate som jeg gleder meg til å komme hjem! Jeg har nemlig så utrolig lyst på melk! Natt til tirsdag drømte jeg at jeg og mamma dro på butikken og handlet 6 liter lettmelk og en liter skummet melk. Hvorfor akkurat det antallet aner jeg ikke, men lyst på melk har jeg i alle fall. Så mamma får hver så god å fylle opp kjøleskapet med melk;)(og for så vidt hvitost! Som jeg gleder meg til å gå og snavle!!) Gleder meg også til å ta et varmt bad, blir bare kaldere og kaldere å dusje her nå når temperaturen går nedover. Tipper jeg også snart får spørsmål om hva jeg ønsker meg av mat, og øverst på den listen tror jeg hjemmelagd pizza, fårikål og taco topper det meste. Så får se hva mine kjære foreldre og farmor kan fikse til meg da;)

Vel, da er det sikkert på tide å fortelle om resten av påskeferien min? Jeg tipper jeg uansett hadde det varmere enn dere:p
Mandag den 29 var jo bursdagen min, og den ble egentlig for det meste tilbragt ved bassenget pga av heftig fjære. Men det gjorde ikke så mye det, er ikke så ofte jeg gjør det på bursdagen min;) På kvelden gikk vi på leting etter et nytt spisested siden jeg var en smule lei av maten på Paje By Night, og ble da fulgt av våre kjære masaier. Disse guttene er liksom vakter på hotellene omkring, men våre masaier kunne absolutt ikke stoppet noen fra å gjøre noe galt, så tynne som de var. Ikke mye engelskprat heller, så de fulgte egentlig etter oss, bablet ivei på swahili og trodde vi forsto. Jadda. Endte nå opp på Paje By Night siden vi ikke fant noe annet sted med mat vi ville ha, og hadde for så vidt en fin middag:) resten av kvelden tok jeg en ringerunde og fikk snakket med mamma og pappa, farmor, mormor, ringte Daniela(og spurt henne om hun visste hvilken dag det var:p) og snakket vel sikkert en time med søsteren min. Veldig koselig altså:D

Tirsdag 30 våknet vi halv 6, klare for å svømme med delfiner! Uten noe mat i magen satte vi kursen sørover, og kjørte vel i en halvtime. Ut i en båt, på med svømmeføtter og dykkemaske og klare til å svømme! Jadda, jeg har vel kanskje en gang tidligere i mitt liv svømt med svømmeføtter, og det var så vidt jeg kan huske i 2005, så jeg grudde litt. Men greit, jeg satt der klar og speidet etter delfinene. Plutselig var de der, folkene vi var med ropte hopp og alle hoppet utti. Jeg satt igjen og bare ”what” før jeg fikk plumpet meg utti. Mitt kjære undervannskamera var med, med fant fort ut at det bare var tull, hvordan skulle jeg fokusere på å ta bilde når jeg surret rundt og prøvde å se delfinene? Etter den andre gangen ut i vannet ga jeg fra meg kameraet til Cathrine, som så på det hele på trygg avstand i båten. Uten kameraet fikk jeg mer fokus på å se også, og fikk sett en hel skokk av delfiner(eller de samme om og om igjen, det er jo uvisst). Gøy var det i alle fall! Hele turen varte vel 2 timer med båtturen fram og tilbake, og på slutten kjente vel nesten alle at det var nok saltvann og kaving:p Det verste var at en av de nest siste gangene vi skulle hoppe utti satt jeg helt klar; svømmeføttene var på, dykkemasken med den pustegreia var godt plassert i munnen min og jeg var KLAR!
Men så forsvant da selvfølgelig delfinene:S Syns det er ganske kult å ha svømt med ville delfiner, selv om jeg ikke var borti dem, og det var absolutt verdt pengene:D
Resten av dagen slappet vi av før vi gikk opp til hovedveien og ventet på skyss til en quiz et sted:p Vi gikk litt tidligere for å dra innom ”butikken”, men den var selvfølgelig stengt. Skulle tro vi tiltrakk oss unger, for plutselig sto det en skokk og bablet i vei på swahili(of course).
Ble vel kvitt de etter en halvtime, og ble så plukket opp av taxien. Kom oss på quizen, deltok siden det er det viktigste og lot de andre vinne;) Jeg imponerte med kunnskap som hvor Napoleon ble beseiret(Waterloo) og hva svømmeren som fikk 7 gull het(Michael Phelps).
Onsdag til fredag ble tilbragt ved sjøen hvis de var ”nålles” flo, ellers ved bassenget og rett og slett lade batteriene.
Fredag 2 april var vi klar for vår siste kveld på Paje, som ble avsluttet med en fest på vårt hotell. Folk kom fra her og der, og plutselig var vi omringet av hvite! En smule skummelt:p
Vi fikk i alle fall danset, ledd og hatt det utrolig morsomt. Nattbading ble det også tid til, godt bevoktet av våre kjære masaier. Siden vi likeså var våte, hoppet vi i bassenget for å få ut saltvannet av klærne. Bedre med klor? Vel vel.. Hele kvelden ble rundet av i ekte paradise hotell-stil – noe mer trengs vel ikke å si? Noen våknet i alle fall opp en smule forslått neste dag og ganske så fyllesyk(og nei, det var ikke meg, jeg måtte kjøre edru-kveld pga av mangel av lime og sprite i baren).

Lørdagen var vi klare til å forflytte oss, og etter en times kjøring var vi framme i Stone Town, hovedstaden på Zanzibar. Hadde en stopp innom Jambo Hotel hvor vi hadde prøvd å bestilt overnatting men altså ikke fått det til og endte derfor opp på Abdullah Guest House. Rom for 10 dollar var greit, og vi flyttet inn. Oppdaget fort at vår nærmeste nabo var en moské under formiddagshvilen, men jeg klarte faktisk å stenge det litt ute,hehe.
Vi gikk nå litt rundt i Stone Town, fikk kjøpt litt småting før vi møtte på en fyr som kunne litt norsk. Han viste oss Livingstone Bar, hvor vi fant fem kjente fjes sittende. Nord møtte sør, og det gikk faktisk bra! Siden vi var gjenforent tok vi oss likeså en middag sammen, før lag sør(oss) takket for oss og gikk hjem. På veien gikk vi forbi et par lukushoteller som vi fant ut at vi ville ta inn på dagen etter, og fem glade jenter tok derfor turen bort til African House, et gammelt hotell med restaurant og bar på toppen. Inntok en moijto før vi vandret fornøyd hjem til vårt lille ”fengsel”;)

Søndagen sto vi opp i rett tid, pakket sammen og dro for å sjekke om luksushotellet hadde noen ledige rom. Det hadde de selvfølgelig ikke, så vi endte opp med en liten kjøretur. Fant tilslutt et fint hotell, Zenji Hotell hvor vi fikk et rom der vi alle kunne sove, med det passende navnet 1001 natt;) Det beste med hotellet var vel at det var varmt vann! Herlighet for en luksus det skal bli å komme hjem å kan dusje i varmt vann!
Siden dette var vår siste dag på Zanzibar, bestemte vi oss for å ta turen til Prison Island og dro ut på en tretimers tur. Først var det snorkling ved et korallrev, noe som var første gangen jeg så. Utrolig mye fint lagd av naturen, og gøyale fisker;) Jeg storkoste meg, og kunne sikkert ligget der enda:p Men vi ville også se skilpaddene som fins på øya. Det er nemlig helt spesielle skilpadder der; gigantiske landskilpadder! De kan bli opptil 300 år, og den eldste de hadde der var 182 år. Utrolig gøy å oppleve de også, begynner virkelig å ha sett mange dyr!( Jeg og Carina så to kameler når vi gikk fra ”butikken” til hotellet vårt i Paje en dag, begge to sperret øynene opp og trodde ikke helt det vi så. Var ikke akkurat forberedt på å se de, hehe) På kvelden var det middag på en restaurant med en haug av hvite; det skal virkelig bli rart å komme tilbake til Zambia hvor det nesten ikke er hvite i forhold!

Mandagen startet vi hjemturen (kanskje takket meg siden ingen hadde på vekkerklokke, og jeg tilfeldigvis våknet) med ferja fra Stone Town til Dar Es Salam halv 10, kanskje bare så vidt med bagasjen. En fjott som arbeidet der tilbydde seg å ta koffertene våre, og siden vi nesten var ved båten trodde vi at det ikke kostet noe. Men idioten skulle ha penger, noe jeg absolutt nektet å gi ham. Er så dritt lei av folk som skal tjene på alt og ingenting, spesielt når det er ting jeg fikser selv. Cathrine måtte gi han pengene siden jeg absolutt ikke ville at han skulle tro jeg hadde gitt meg. Okey, jeg ble kanskje i overkant sint, men dere kjenner jo meg, skal ikke all verden til å tenne lunta innimellom. Vi og bagasjen kom seg nå på båten, og jeg sov så å si hele den 2 timer lange båtturen.
Fremme i Dar var det bare å ta taxi til flyplassen og begynne innsjekkingen. I både Zambia og Tanzania er det visst vanlig å ha sikkerhetskontroll før alt annet, så du må igjennom med koffert og alt. Her ville de jo da selvfølgelig se igjennom kofferten til meg og Carina(vi delte). De lette igjennom overalt, men ville ikke si hva de lette etter. Jeg begynte å lure på om de kanskje ville ha spritflaska som jeg hadde lagt nedi der, men de tok den nå i alle fall ikke ut. Ikke ville de ha skjellene til Carina heller, noe de andre prøvde å overbevise oss om var ulovlig å ta med ut av Tanzania. Well well, de lot nå oss gå med kofferten og vi kom oss på flyet. Vel framme i Zambia var det å fikse buss til lag nord som ikke hadde bestilt buss. Men det ordnet seg det også, og kl 20 rullet vi ut av Lusaka og kjørte mot Livingstone. Jeg – en smule forkjølet ble egentlig bare verre og verre, og må vel ha hørtes ut som jeg var dødssyk der jeg hostet, kaldsvettet og plutselig frøs. Kl. 2 på natten så jeg plutselig noe kjent omkring meg, og oppdaget at vi var hjemme! Og der sto også vår kjære Mr. Mupoti(taxi-sjåføren vår)
klar for å kjøre oss hjem. Hjemme var også lag nord og alle kunne gå til sengs.

Og da har jeg vel faktisk fortalt alt som har skjedd! Påska ble i alle fall offisielt avsluttet med påskequiz hvor jeg var quizmasteren og guttene prøvde å resonnere seg frem til svarene;) Litt imponerende kunnskaper de sitter inne med, hehe.
Og om dere syns dette blogginnlegget var noe drygent langt, så kan dere tenke på at det faktisk er tre uker til jeg er hjemme! På denne tiden om tre uker sitter jeg i sofaen hjemme på Skogn og sikkert fryser:p Men gleder meg masse til å se familien igjen:D