Mitt siste blogginnlegg i Afrika!

Oppholdet går mot slutten, og dagene raser av sted i en helt utrolig fart som vi innimellom har lyst til å bremse. Så har jeg altså tilbrakt tre måneder her i Afrika. På en måte føles det ikke ut som jeg er her, men jeg har lært så utrolig mye av denne tiden. For det første er det menneskene. De er så utrolig vennlige og har troen på det meste til tross for at de ikke har det så lett. Folk kan bare komme innom her vi bor bare for å si hei, noe som er veldig uvanlig i forhold til Norge. Og mine kjære søsken, what to say? Dere er rett og slett fantastiske, og det kommer til å bli kjempe rart og ikke se dere hver dag! Noen går jeg jo i klasse med og kommer til å se, men noen er også ferdige med utdanningen sin og flytter fra Sogndal. Tipper det blir ganske trist når vi drar hjem, Cathrine, Carina og Veronica skal reise fra Amsterdam til Oslo, mens resten av oss reiser til Bergen. Er vel en stor sjanse for at det blir noen tårer i Amsterdam, til tross for at vi sees igjen før vi tar endelig farvel.( Men det blir jo ikke endelig endelig farvel, vi må jo møtes igjen:) )
Men jeg kjenner det skal bli godt å komme hjem. Godt fordi jeg savner folk hjemme, savner hvitost og melk, og generelt savner hvordan ting fungerer hjemme. For uansett hvor fint jeg har det her, er det Norge jeg har vokst opp med og den kulturen jeg er vant med og det er ikke så lett å gi slipp på hvordan man tenker og føler. Men jeg kan absolutt anbefale Zambia og Livingstone som reisemål! Bedre enn Lusaka(hovedstaden) i alle fall.
Den siste tiden har sust av sted, de siste suvenirene er kjøpt(har i alle fall nok til meg selv:P) og pakkingen har så smått begynt ved at jeg har sett igjennom hva jeg ikke skal ha med meg hjem(endte opp med en liten pose men kanskje det blir mer etter hvert?). eneste problemet er at vi også hndler litt klær:p Men jeg tror faktisk jeg kommer til å holde meg godt innenfor de 2x23 kiloene jeg kan ha med meg! Vi skal gi bort klær og ting som vi ikke trenger å ta med oss hjem, og heller gi det bort her nede til folk som faktisk trenger det. Vi har for eksempel et anlegg vi kjøpte ganske fort for å høre på musikk sammen som vi skal gi bort, mange vaskebaljer, myggnetting, vifter, leker osv osv. Gøy og kan glede andre:)

Ellers har vi vel forhåpentligvis hatt vår siste sykehusinnleggelse, denne gangen med Anne Grethe. Hun var ganske dårlig på tirsdag, men på kvelden ble hun utrolig dårlig og dro derfor på sykehus. Onsdag dro jeg, Maren, Cathrine, Juliane, Carina, Renate og Stine på danseshow. Anne Grethe skulle egentlig være med også, men hun lå ennå på sykehuset da vi dro, men ville at vi skulle dra allikevel. Showet var på Sunbezi Sun, et luksushotell hvor alle rike muzungu(hvite) bor og nyter Afrika-tilværelsen. Showet varte vel i nesten en og en halv time med dans fra hele Zambia. En dame og en mann fra Canada reiste hit for to år siden og fant ut at de ville lage et show med dans. Det har tatt litt tid i forhold til penger, men nå begynner det endelig å gå bedre for dem. Så om dere noen gang reiser til Livingstone, anbefaler jeg å dra på dette showet! Danserne var kjempeflinke, det var noen som spilte trommer og det var rett og slett verdt 100-lappen;)
Torsdagen var jeg flittig student på morgenen, før jeg og Maren tok oss en tur til skredderen og prøvde kjolene vi har fått lagd. Deretter ble det en liten suvenir-kjøperunde og litt handling av klær(Vi har blitt storforbrukere av Mr. Price, en kjede som fins her i Zambia. Vi er jo tross alt jenter;)) før vi kom oss hjem to timer etter vi dro hjemmefra:p
På kvelden var det fellesmiddag med kylling, ris og kryddersaus, som vi fikset i en faderlig fort pga av en regnskyll uten like! Lyset blinket flere ganger, men vi ga kraftig beskjed om at strømmen absolutt ikke fikk lov til å gå sin vei! Og middag ble det – en helt fantastisk middag;) Takk til Maren som stilte opp med sausen!
Fredagen var det tid for avskjedsfest, og på formiddagen dro jeg, Carina og Maren og handlet drikke og snacks for 600 000 kroner(litt over 600 kr). En smule flaut å betale for 2 x 5liter dunk med vin, fire spritflasker, en haug blandevann og snacks, men vi håper at de skjønte vi ikke skulle drikke alt selv:p
Jeg og Maren var innom skredderen igjen, og Maren fikk med seg ”søndagskjolen” sin og Bob Marley-kjolen hjem, mens jeg bare fikk med meg sommerfuglkjolen min. Men når jeg kom hjem og skulle pynte meg fant jeg ut at den allikevel var litt stor, så jeg endte opp med å ta på meg en annen kjole.
Festen begynte kl 20, og vi hadde invitert 45 stk! Vet ikke helt hvor mange som kom, men det var en del. 25 pizza var bestilt til den nette sum av nesten 1 million(litt over tusen kroner!) og gjestene virket fornøyde med dette. For zambiere er visst pizza litt luksus, siden det er litt dyrt. Kvelden gikk i alle fall til dansing med alle vennene våre, et spontant show av golfklubb-gutta som drev med heftig akrobatikk og rett og slett til å kose oss en siste kveld med alle vennene våre. Noen av oss fikk gaver vi helst ikke ville ha, men som skapte mye latter blant oss i alle fall:p
Det var rett og slett en vellykket kveld, og når jeg gikk å la meg i 3-tiden hadde de fleste dratt hjem.

Lørdagen skjedde det ikke så mye spesielt. Jeg våknet i halv 12-tiden og fant ut at jeg ikke hadde lyst på noe av maten vi hadde hjemme. Jeg, Anne Grethe, Juliane og Robert fant derfor ut at vi skulle dra på Golfklubben og spise kyllingburger til frokost! Perfekt dagen derpå-frokost, hehe. Men det spesielle var at manageren kom bort til oss etterpå, og ville spandere drikke på oss om vi hadde tid. Vi så på hverandre, og jeg tenkte i alle fall at det spilte ikke så stor rolle med en brus til eller ikke. Men plutselig sa damen ”or would you like a shot?”. Vi bare hæ? Og før vi i det hele tatt hadde rukket å samle oss hadde hun gått. Så vi satt der og lurte på om hun var seriøs, og det var hun visst. Hun kom nemlig tilbake med to shotteglass til hver. Husker ikke helt hva hun kalte det, men vi skulle liksom helle det ene glasset i munnen og ha det der, og så helle det andre og blande i munnen. Altså, jeg har aldri i mitt liv tatt en shot så tidlig på dagen før! Klokka var jo 13:P Men, jeg må understreke at det ble med den shotten hele kvelden. Eneste var jeg og Maren som tok oss et vinglass mens vi så frustrerte fruer! Etterpå tok vi turen til Mr. Price hvor Anne Grethe egentlig skulle kjøpe en kjole, men det ble bare Juliane som kjøpte. Etterpå dro jeg og Juliane til skredderen og leverte inn kjolen min og hentet hennes. Kjolene mine skal være ferdig på mandag, og da håper jeg de passer siden tiden løper ifra oss. På kvelden var jeg, Carina, Anne Grethe og noen kompiser på Rite Pub & Grill og spiste, før jeg ble hentet av vår kjære taximann Mr. Mupoti som kjørte meg hjem. Resten av kvelden ble tilbrakt med å se x antall frustrerte fruer før jeg la meg.

Søndagen var ganske rolig. Noen av oss fikk manikyr og pedikyr som vi bare betalte 120 kroner for. Jeg og Cathrine dro på Olga`s og kjøpte pizza før vi så en film og frustrerte fruer. Hadde egentlig tenkt å tilbringe dagen ved bassenget og bli brun, men den planen gikk jo selvfølgelig rett i dass.
Så bare så dere vet det, jeg er absolutt ikke brun!
Mandagen husker jeg faktisk ikke helt hva vi gjorde, men i firetiden startet vi med restefesten vår. Vi hadde nemlig litt drikke igjen fra fredagen + fra tidligere som vi fant ut at vi måtte drikke før vi dro. Jeg, Carina og Anne Grethe tok oss en tur på en pizzarestaurant med noen av våre zambiske venner før vi dro tilbake og joinet resten av gjengen på restene. Det ble en utrolig morsom kveld i alle fall, med schatenga(tøystykke de bruker her nede), teltkos og dansing:)
Tirsdagen gikk egentlig bare i å ligge ved bassenget for min del, pakke ferdig og handle inn vann og mat til bussturen til Lusaka. Flere kjente kom innom for å si ha det, noe som var veldig koselig.
Halv 8 dukket Mr. Mupoti og en venn opp for å hente meg, Carina, Anne Grethe, Cathrine og Benjamin. Var veldig rart å ta farvel med mamma Alice og de andre ved Wilma, siden det ikke føltes ut som vi skulle reise. Zambia har vært hjemmet vårt de siste 3 mnd, og vi har blitt såpass vant med dette livet at det er uvirkelig og skal reise ifra det. Og sannsynligvis går det ikke opp for meg at vi reiser før jeg faktisk sitter i Amsterdam eller i Bergen. Anyway, vi kom oss til busstasjonen, hivd inn all bagasjen(vi hadde utrolig mye, følte meg skikkelig afrikansk:P) og presset oss sammen bakerst i bussen. Flaks at vi bare hadde med oss Benjamin, for med både han og Robert hadde det ikke vært plass i det hele tatt! Hele bussturen satt vi klemt sammen skulder til skulder, og hvor mye av tiden jeg egentlig sov er usikkert, men hver gang jeg åpnet øynene kjørte vi fremdeles. Vi var vel fremme i 4-tiden men siden det var mørkt satt vi i bussen til sola sto opp. Det er ikke trygt å gå ut i mørket, og samtidig er det ikke lov til å gå ute mellom visse tidspunkt på natten. I 6-tiden fikk vi gå ut, og ble da hentet av en fyr vi kjørte med sist gang vi var i Lusaka som ble anbefalt av en nonne. Han kjørte oss til Chachacha Backpackers hvor vi fikk rom og spist frokost. Jeg og Cathrine hadde handlet inn litt mat til bussturen som vi ikke hadde spist, og jeg følte virkelig jeg var på tur når vi satt der med rundstykker med banan og jordbærsyltetøy:p Vi tok så turen til SOS Childrens Village her i Lusaka, som var grunnen til at vi dro en dag før de andre. Her ble vi ganske fort sjokkert over hvor annerledes det var enn i Livingstone. For det første var området utrolig mye større enn i Livingstone, til tross for at det er like mange hus i begge SOS`ene. Også husene var større her, pluss at husene hadde hager og åker-flekker. De hadde en mye mer ordentlig fotballbane + basketballkurver og klinikk. SOS Lusaka ble offisielt åpnet i 2000, i forhold til SOS Livingstone som ble åpnet i 2008. Så noe av grunnen til forskjellen ligger jo her, men i tillegg er det i Lusaka hovedkontoret er, og her mesteparten av pengene går. Det var i alle fall spennende å se forskjellen, og det skal bli enda mer spennende å besøke barnebyen i Bergen i neste uke!
Etterpå dro vi på subway i sentrum og spist lunsj før vi dro hjem til chachacha og hang her hele kvelden.

Og i morgen vender vi nesen hjemover. Flyet fra Lusaka går 11.05, og vi er da fremme i Nairobi i 16-tiden. Her må vi vente veldig lenge, tror flyet til Amsterdam går i 22/23-tiden. Halv 6 lander vi i Amsterdam, og har litt over to timer før flyet til Bergen går. Lander i Bergen litt over halv 10, og her skal jeg igjen vente til kl. 13.30 da flyet til Trondheim går. Forhåpentligvis går alt dette etter planen, og vi kommer oss hjem. Det skal bli godt å komme hjem;)

Ellers kan jeg nevne ting jeg gleder meg til når jeg kommer hjem:
1. En varm dusj/bad
2. Melk
3. Hvitost
4. Alle kjente og kjære(Ja, dere kommer faktisk under osten og melken:p)
5. Å ikke bli kalt muzungu mer!
6. Norsk mat
7. Slippe alle disse dyrene – begynner å bli en smule lei av edderkopper, kakerlakker og mygg nå
8. Slippe unna visse andre impåslitne mennesker her i Zambia, og deres ”Can you forgive me?”
Derimot gruer jeg meg til å dra fra Zambia pga:
1. Alle de snille folka vi har blitt kjent
2. Mine ”10 søsken” som jeg har bodd oppå i 3 mnd! Vi er ganske så forskjellige, men vi har allikevel kost oss masse denne tiden.
3. Å ikke dele rom med Carina og Anne Grethe. Har aldri delt rom med to andre før, men jeg har elsket det – til tross for rotet deres:p
4. Wilma – elsker huset til tross for kakerlakkene og taket som sikkert snart ramler ned
5. Varmen
6. Den billige maten og drikken
Er sikkert utrolig mange ting som kan nevnes, men dette er i alle fall noe.


Ellers tenkte jeg å komme med litt informasjon her, som jeg syns har vært interessant å lese om. Læreren vår, Ane, har hele tiden dukket opp med nye bøker og hefter som vi kunne lese, og som har vært ganske relevant i forhold til at vi er i Afrika;
• Gjennomsnittsinntekten i Afrika sør for Sahara er 600 dollar per år.
• Nesten 50 % av Afrikas befolkning sør for Sahara lever på mindre enn en dollar dagen.
• Afrika har mer enn 2,5 mill tuberkulosesmittede. Dette utgjør omtrent 29 % av hele verdens smittede.
• 5000 mennesker i Afrika dør hver dag av tuberkulose.
• Dødeligheten i Afrika er på 81 av 100 00. Det er den høyeste dødeligheten i verden.
• 50 % av pasienter med hiv/aids smittes av tuberkulose.
• I 2006 levde 63 % av alle hiv-positive i Afrika sør for Sahara, det vil si 24,7 millioner mennesker.
• 2,8 millioner mennesker, voksne og barn, ble smittet av hiv i Afrika sør for Sahara i 2006.
2,1 millioner mennesker døde av hiv/Aids i dette området i løpet av året. Dette utgjør 72 % av verdens aids-dødsfall.
• Ifølge WHO er det i dag 57 land som har kritisk lav sysselsetting innenfor helsevesenet. Globalt mangler det 2,4 millioner leger, sykepleiere og jordmødre. Det mangler flest i Afrika sør for Sahara, og ironisk nok er mangelen størst i mange land der arbeidsledigheten er stor blant helsepersonale.
• Menneskene som jobber i disse landenes helsesektorer har nedslående arbeidsforhold. De får lite penger, liten mulighet til å stige i posisjon, dårlig oppfølging av overordnede og lav status. På grunn av dette drar folk heller til andre land som i vesten, og landene i Afrika blir sugd tomme for kompetansen.

Takk for denne gang, hvem vet hvor neste reise blir! Lover at jeg uansett skal blogge når den tid kommer;)
See ya at home peeps:D