“Raindrops are falling from my head”

Jeg har en tendens til at jeg går å synger på sanger inni hodet mitt, og de siste ukene har det vært raindrops are falling from my head. Vet ikke helt hvorfor jeg har gått og sunget på den konstant, men det kan vel ha noe med at det har regnet en del. Har i alle fall fått streng beskjed om å finne meg en annen sang, siden de andre er litt leie av å høre med synge den ene setningen:p

Mandag hadde jeg, Juliane, Renate og Stine tatt oss fri, så planen min var å vaske klær og sole meg hvis det var sol. Sto vel opp i 10-tiden og begynte å koke opp vann som da tok en evighet. De fleste av oss vasker det meste av klærne våre selv, fordi når vi leverer det inn vasker de det i kaldt vann. Altså, det blir jo ikke skikkelig rent som vi vil ha det. Derfor leker vi gamletid. I mellomtiden hadde Veronica stått opp, og hun var skikkelig dårlig igjen, nesten som på lørdag. Samtidig var Cathrine ennå dårlig, og Renate var heller ikke i storform. Så vi var egentlig litt rådløse om hva vi skulle gjøre, og ringte derfor Ane, læreren vår som har vært et par uker med oss. Hun kom og satt litt med oss mens vi diskuterte hva vi kunne gjøre med de syke. Etter hvert dro Renate, Maren og Cathrine av sted til Zimbabwe for å fornye visum. Jeg og Anne Grethe ble med Veronica på sykehuset, hvor det ble tatt malaria-test av henne. Cathrine kom også bort, og jeg var med henne inn til legen. Begge fikk medisiner og ble sendt hjem igjen med beskjed om å komme dagen etter.
Etterpå dro jeg, Anne Grethe og Carina å trente før det på kvelden var fellesmiddag som bestod av norsk gryterett med salat! Herlig å spise noe norsk;)

Tirsdag var vi klar til å jobbe igjen, så jeg og Juliane vandret avsted til jobben. Da vi kom dit viste det seg at hele kontoret var stengt denne dagen, pga av at en sosialarbeider som har ligget på sykehus i over en mnd nå var død. Så hele kontoret skulle derfor i begravelsen. Vi fikk tilbud om å være med, men siden vi absolutt ikke var forberedt på det, så sa vi nei. Vi har fått hørt at i begravelser her nede så hiver folk seg oppå kisten og hylgråter, så det er nok ikke helt som hjemme. Derfor måtte jeg og Juliane rett og slett bare gå hjem igjen. Da vi kom hjem var Carina og Maren på farten til å dra inn til byen, så da ble jeg med de inn igjen. Vi var innom et reiseselskap for å høre om de kunne hjelpe oss med å komme oss til Zanzibar, og de skulle sjekke opp påska og siste uka i april for oss. Så var vi i banken og vekslet en del 50 000-lapper til mindre, og deretter gikk vi på suvenir-shopping. I byen er det nemlig en 30-talls boder som selger malerier, skulpturer, smykker og mye annet. Fikk kjøpt meg et smykke og 6 giraff-skjeer som er ganske kule. Tenker å kanskje kjøpe noen skåler også, men foreløpig må jeg se litt og tenke,hehe. Deretter dro vi hjem å spiste lunsj før vi ringte taxi og dro til Maramba hvor de har et marked. Der vandret vi som sikkert de eneste hvite, men ble faktisk ikke plaget i det hele tatt! Det eneste var en fyllik som bablet til meg på lokalspråk + noen som ropte muzungu etter oss med en veldig sint stemme(da var vi på vei ut for så vidt). Inni dette market så fant vi en klesbutikk hvor jeg og Carina kjøpte oss like tubekjoler(min er mørkere enn hennes da) og Maren kjøpte seg en lang kjole som var helt nydelig på henne. Deretter vandret vi litt rundt, Carina kjøpte ei babylue til sitt fremtidige tantebarn og forelsket seg i forskjellige tepper som hadde passet perfekt i ei barnevogn på vinteren. Etter en liten pit stop på butikken dro vi hjem, og husker egentlig ikke hva vi gjorde resten av dagen:p

Onsdag var jeg og Juliane på jobb fra 8 til 17. Vi måtte intervjue en god del klienter som skulle ha busary(skolepenger). Jeg slet jo selvfølgelig med å forstå hvilke bokstaver som ble sagt, som a, e og i.
Ble i alle fall litt latter og stress da, men det var gøy å få prøvd det. Etter jobben dro vi hjem og slappet av før vi alle dro til golfklubben og hadde felles middag med lærer Ane. Det var siste kvelden hennes i Livingstone, og derfor var hun snill nok å spanderte middag på sine herlige elever,hehe:p

Torsdag bestemte jeg og Juliane oss for at det ikke var noe å vits I å dra på jobb før kl 9, siden det regnet så masse. Sosialarbeideren vi dilter etter, kjører nemlig lettmotorsykkel, så det er ikke så lett for ham å komme seg fram når veiene forandres til innsjøer. Og det viste seg at det var få som kom seg på kontoret denne dagen. Da vi kom var det nesten ikke klienter eller folk som jobbet der, men tok oss av ei mor som søkte skolepenger til datteren sin som skulle begynne på universitet. Etter det satt vi egentlig bare å leste pensumrelatert stoff. Følte oss ganske flinke egentlig;) Den ene sosialarbeideren dukket opp etter hvert, men det var nesten ingenting å gjøre pluss at det var en eller annen fyr som hadde kommet, så vi fikk gå halv 13! Til lunsj var vi begge ganske innstilt på subway som vi ennå ikke hadde vært å spist på. Og det var godt skal jeg si dere,hehe. Var også innom superspar som visstnok finnes over hele afrika, hvor jeg kjøpte meg cheerios. Jeg er absolutt ingen frokostblandingperson, men jeg trenger fiber siden brødet deres her er bare luft. Så nå skal jeg bli litt flinkere til å få i meg rett mat Så dro vi hjem hvor jeg egentlig bare ryddet og slappet av. Det ble ikke noe av torsdagsmøtet, men vi hadde vårt eget lille hvor vi diskuterte zanzibar. Turen er visst litt dyrere enn vi hadde tenkt oss, så jeg vet ikke helt hva jeg vil egentlig. Etterpå dro jeg og Veronica å handlet inn litt fellesmat, før det var mat og en telefonsamtale fra mamma,pappa og Kathrine. Så var det senga:)

Fredag etter mye om og men med taxi kom jeg og Juliane oss på jobb. Der var det jo selvfølgelig ingen, men etter hvert dukket noen opp da. Sosialarbeideren vi er med var ikke der, og det eneste vi fikk høre var at han skulle komme. Inne på kontoret fant vi derimot et skriv av han om et møte denne dagen, så vi regnet vel med at han var på det. Selvfølgelig var det mange klienter som skulle snakket med ham. Men sånn egentlig så satt vi egentlig bare på kontoret til klokken var omkring halv 13, da gikk jeg å spurte om vi kunne få ta en tidlig lunsj. Da vi kom tilbake var jeg en smule kvalm etter en sjokoladeshake (holde seg unna is? Neeeida:p) og vi var vel begge supertrøtte. Så vi satt å halvdøste litt, tok en klient også dro vi hjem i 15-tiden. Jeg gikk da rett til sengs og sov en time, noe som var utrolig herlig På kvelden hadde Stine, Juliane og Renate ansvaret for middag, og de hadde invitert oss til en ”kulinarisk helaften”. Middagen var vegetarisk, med gratinerte grønnsaker og nudler. Helt fantastisk faktisk, og vi koste oss masse. Etterpå satt vi å koste oss med adjektivfortelling og musikk før vi dro på Fairmount i 12-tiden. Der ble det litt dansing før det var på tide å dra hjem å finne senga.

Lørdagen sov vel jeg og Carina til i 11-tiden. Følte meg egentlig litt daff, men jeg, Anne Grethe og Carina tok oss en tur på Mr. Price, som er en klesbutikk hvor jeg tror jeg kan si at vi eier alle kjolene fra:p Flere av oss har de samme kjolene også, hehe. Så dro vi alle unntatt Robert og Renate til en village utenfor byen. Der fikk vi sett hvordan folk bor, og det føltes ut som jeg var med i en reklame for Redd Barna eller noe. Ungene spratt rundt, ville leie oss og kranglet rett og slett om å holde oss i handa noen ganger. Det virker så rart at de kan være så lykkelige, til tross for hvordan de har det. Det må jo ligge noe i det at de ikke vet annet, men allikevel virker det rart. Unger hjemme begynner jo å hylgrine hvis de ikke får det de vil ha, selv om de har nok av det fra før…
Vi vandret vel rundt i den villagen i omkring en og en halv time før vi dro hjem igjen. På kvelden dro et par av oss til Rite Pub & Grill og spiste en god middag, før vi dro til Limpo`s(et utested/pub hvor det var bare zambiere) hvor vi fikk noen stygge blikk og egentlig satt der i under en time. De andre dro på Fairmount mens jeg og Cathrine dro hjem og la oss.

I dag våknet jeg i 9-tiden, og ble så glad da jeg så at det var sol! Jeg, Carina, Maren, Cathrine, Juliane,Veronica og Anne Grethe dro til Christmar, luksushotellet vi var på en søndag for lenge siden. Her slappet vi av i solen, badet litt og rett og slett daffet. Siden det har regnet ganske mye i det siste, var dette en helt fantastisk dag å prøve å bli litt brun. Og for dere som tror jeg har blitt brun - så kan jeg glede dere med at jeg nesten ikke har noe farge på kroppen. Men det jobbes altså med saken, og jeg har jo nesten to mnd igjen så;)
Dere må kose dere hjemme i kalde Norge!